En utdatert, dyr og destruktiv drosjepolitikk i Norge. Departementet må våkne!

Et av grunnlagene for å overstyre hele drosjenæringen politisk, er basert på en forestilling om at næringen ikke er til å stole på.

Dernest er den basert på en tro på at politisk styring vil funke bedre for å utvikle et optimalt drosjetilbud enn det som ordinære tilbuds -og etterspørselsmekanismer gjør.

Dette har imidlertid ført til et sterkt overpriset og kvalitetsforringet drosjetilbud i Norge. Overraskende?

Etter den ”store drosjesvindelskandalen” i 2002, med massive medieoppslag, måtte politikerne vise handlekraft -iallfall late som.

Svindelen ble utført av en regnskapsfører som hadde spesialisert seg på forfalskning av kvitteringer. Dvs. papirer som enkelt lar seg forfalske, også i dag, -men som også like enkelt oppdages ved bokettersyn. Svindlen ble begått av selvstendige drosjeeiere som samarbeidet med -og brukte denne regnskapsføreren.

Alle som deltok i svindelen ble avslørt og straffet i henhold til norske lover. Regnskapsføreren ble idømt 6 års fengsel. Mange fikk inndratt løyvet og, i de groveste tilfellene, ble drosjeeierne dømt til fengsel. Alle måtte betale tilbake det de hadde unndratt. Det norske loverket fungerte utmerket i dette caset.

Til tross for at lovene fungerte og alle fikk sin fortjente straff, fikk politikerne for seg at de også måtte finne på noe ekstra. Siden politikerne i Oslo ikke kunne endre lovens krav til regnskapsbilag, måtte de finne på noe annet. De ville vise handlekraft.

Drosjesentralene hadde intet med svindelen å gjøre – snarere tvert imot, fordi det var deres databaser og loggføringssystemer som utgjorde hele bevisgrunnlaget for svindelen og som ble brukt som grunnlag for å avdekke eksakt hvor mye som hadde blitt unndratt, helt ned til krona. Allikevel fikk politikerne for seg at de måtte utforme nye og mye strengere krav til sentralene, for å straffe noen. Rette baker for smed -for å vise handlekraft

Kravene ble så strenge, omfattende og detaljerte at det i dag, antagelig, er enklere å få tillatelse til å starte en virksomhet i Nord-Korea enn å starte en drosjesentral i Oslo

For taxinæringen har de nye uforholdsmessige kravene ført til atskillig høyere kostnader, noe som -i siste instans- belastes kundene. Videre utgjør regelverket i dag en enda høyere, og nå en nesten uoverstigelig, barriere mot nyetableringer og nyskapning.

Innovasjon, dynamikk og utvikling i denne næringen, var noe politikerne glemte i iveren etter å vise handlekraft. Eller mente politikerne at innovasjon, dynamikk og utvikling ikke trengs i drosjenæringen? -eller, kanskje, at politiske omfattende krav innfelt i tunge byråkratiske verker kan erstatte gode ideer og entreprenørskap, for å skape en sunn utvikling?

Vel, forestill deg at du har noen knallgode ide for drosjevirksomhet. Kikk så her: https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2013-05-15-490  P.S. Kravene til drosjene er like omfattende, detaljerte og kneblende som til sentralene.

Når du i tillegg oppdager at denne omfattende lokale forskriften bare tilsvarer en liten lapp som er lagt ovenpå et enda mer omfattende drosjelovverk, går antagelig de gode ideene dine i søpla. Yrkestransportloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-45 og Yrkestransportforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-03-26-401

Har ikke ideene gått i søpla, bør du belage deg på å hyre inn et helt knippe med gode advokater som kan hjelpe deg i gang, innledningsvis bare for å lage søknad til kommunen.

I tillegg til det kostnadskrevende og kvelende lovverket for næringen, bruker myndighetene selv minst 100 millioner kroner hvert år til forvaltning og drifting av drosjebyråkratiet.

Kommunene forvalter også en byråkratisk kostnadskrevende tillatelsesordning som er basert på å passe på at det ikke blir for mange taxier i hver enkelt kommune. I Oslo har dette ført til at antallet drosjer har vært konstant (1780 stk.) siden 1999.

Opp gjennom årene har mange søkt om tillatelse til å lansere nye konsepter i drosjenæringen. Men alle har fått avslag, begrunnet med at de 1780 drosjene hele tiden har vært nok i antall. Dette fordi de selv har skrudd opp prisene sine i et tempo som hele tiden har ligget i overkant av folks betalingsvilje. Dermed har heller ikke etterspørselen økt.

Faktisk har de voldsomme prisøkningene og kvalitetsforringelsene heller ført til at etterspørselen har gått ned de siste 16 årene. Derigjennom har det blitt enda høyere barrierer mot nyetablernger.

Byrådet i Oslo har hele tiden ment at det kun er publikums behov for et antall sterkt overprisede taxier som skal legges til grunn for å behovsprøve -ikke de reelle behovene i markedet.

Økotaxi er en av aktørene som har søkt i mange år om tillatelse til å lansere et nytt drosjekonsept i Oslo, basert på bl.a. faste lave priser. Selv om Økotaxi har søkt om tillatelse til å lansere et konsept som skiller seg sterkt fra de etablerte og antallsbeskyttede drosjene i Oslo, har Byrådet alltid valg å vurdere behovet for konseptet til Økotaxi basert på etterspørselen etter de gamle og stadig mer overprisede taxiene -Og den har jo, som nevt, gått ned som følge av overprisingen og kvalitetsforringelser

Overstående blir omtrent som at en TV-podusent som søker å få kringkaste en ny og frisk TV-serie, får avslag begrunnet med at seertalllene til den gamle TV-serien som hittil har pågått i 16 år, har vist nedgang..

Slik har drosjeprisene, sett i et landsgjennomsnitt, økt ca. 6 ganger mer enn prisene på øvrige varer og tjenester i landet (SSB). Bare i Oslo betaler kundene ca. en milliard i overpriser til den politikerregulerte drosjenæringen hvert år, samtidig som kommunen på sin side bruker flere  titalls millioner, hvert år, på å forvalte drosjebyråkratiet.

Stadig bedre IKT-løsninger -og det at over 90 prosent av betalingen i dag foretas elektronisk, gjør at tiden nå er overmoden for å overlate drosjenæringen til markedskreftene og kaste det muggbefengte drosjebyråkratiet i søpla.

De millionene som i dag blir brukt på å forvalte drosjebyråkratiet kan overføres til styrking av kollektivtilbudet eller andre nyttige samfunnsformål. Myndighetene trenger nå kun å stille krav til vandel -og helseattest for sjåfører, samt overordnede krav til loggføringer og teknologi for kundenes trygghet -samt for at se til skatter betales, så kan næringen slippes løs i det frie…

I dag finnes en rekke solide teknologiske løsninger som loggfører og lagrer alt av kjøreoppdrag -og de blir stadig bedre. Sjåfører kan f.eks. registreres i en app som følger dem (overvåker dem og loggfører elektronisk). Drosje vil knapt kunne bli tryggere og ca, 90 prosent av alle turer blir betalt elektronisk.

Aktører i et fritt og konkurranseutsatt marked vil selv bestrebe seg etter å bli foretrukket av kundene, både hva angår priser, tilgjengelighet, trygghet og tilfredshet. I tillegg til at kommunene får frigjort store ressurser som i dag er bundet opp i drosjebyråkratiet, vil drosjetilbudet til publikum bli mye bedre og billigere.

I dag ser vi tusenvis av ulike konsepter, basert på vanntett og transparent høyteknologi, som har poppet opp rundt omkring i verden til glede for publikum og myndighter. De har til og med utviklet atskillig mer kundevennlige og tryggere løsninger enn hva noen norske sentraler under politikertvang noensinne har klart, bl.a. basert på ny teknologi, der kundene bl.a. kan rate sjåfører, lagre favorittsjåfører osv. De kan selv følge bilens bevegelser fra sin mobil osv..

Dessuten blir såkalt ”car sharing” -eller ”ride sharing” blitt stadig mer utbredt og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

En ting er at det vil bli bedre i byene, men det vil fungere vel så bra og kanskje t.o.m. bedre i bygder og utkantstrøk. Her har omtrent alle bil. Tenk å få inn en teknologi som gjør at bøndner og andre som vil ha attåtnæring, kan bruke bilene sine til å kjøre andre som tenger skyss -og i tillegg få betalt for det. Tenk hvilken fleksibilitet det vil gi? Fremfor å ha et par drosjeeiere med løyve i beredskap som er ledig 4/5-deler av døgnet..

Nå handler det for Samferdselsdepartementet å begynne å tilpasse seg den utviklingen som foregår der ute i den store verden og jobbe MED den -ikke mot den. Den gir uante muligheter for vårt vidstrakte land.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s