Kjære LO, Gerd Kristiansen og Regjeringen: Om noen bedriver det som kan kalles løsarbeidervirksomhet og sosial dumping, er det den lovlige drosjenæringen

I et intervju med DN går LO-leder Gerd Kristiansen inn for «kraftig regulering» av den fremvoksende delingsøkonomien, oppfordrer blant annet til politiaksjoner mot Uber .

Uber truer det norske velferdssamfunnet, ifølge LO-leder Gerd Kristiansen. Hun ønsker politiaksjoner mot Uber.

Jeg har ingen problemer med å forstå advarslene LO-lederen kommer med, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

Det med å gå Uber etter i sømmene er vel og bra.

Men når det gjelder den etablerte drosjenæringen, uttaler LO og Departementet seg tydeligvis om noe de ikke har satt seg godt nok inn i. La meg forklare:

Drosjenæringen er styrt av et fast kommunalt utvalgt antall drosjeeiere.

Siden 1999 har antallet drosjeeiere, med hver sin kommunale tillatelse til å eie og drive en taxi i Oslo, vært 1780 stykker. Hver taxi er således en liten selvstendig ”butikk” organisert som et ANS, eid og drevet av en såkalt drosjeeier.

Kommunen har ikke tillat nyetableringer i drosjenæringen siden 1999, for å beskytte disse 1780 drosjeeierene mot ubehageligheter som bl.a. innovasjon og konkurranse.

Drosjeeierne har hele tiden hatt full frihet til å fastsette egne priser, håndtere egen virksomhet, eget marked og egne ansatte som de selv vil.

Drosjeeierne er drosjenæringens arbeidsgivere 

Et av drosjeeiernes privilegiene er å kunne ha ansatte som jobber for seg -og tjener penger til seg

Sammenlignet med alle andre næringsdrivende, f.eks. en kioskeier, som er pålagt å betale fastlønn, slipper drosjeeierne lønnsforpliktelser. De betaler kun provisjonslønn. Om en ansatt sjåfør ikke omsetter, slipper drosjeieren å betale lønn.

Drosjeeiere i Oslo, som selv kjører dagskiftene på hverdager, med ansatte som kjører taxien resten av døgnet og i helgene, har en årsinntekt på ca. kr. 650 000,-

Hver taxi kjøres altså av av flere sjåfører. Drosjeeieren tar det behagelige dagskiftet på hverdager, og ansetter andre til å kjøre for seg på kvelden, natta og i helgene.

De ansatte jobber kun på provisjon, uten fastlønn. Og provisjonen synker. En taxi er som en døgnåpen kiosk hvor den ansatte som tar nattevakta ikke får betalt hvis det ikke kommer kunder.

Samtidig stiger taxiprisene, kundene forsvinner, og taxiene går tomme store deler av døgnet. Dette er drosjeeiernes skyld.

Fra 2007 til 2014 har drosjeierne gradvis avspist provisjonslønnen til sine ansatte sjåfører fra 45 til ca. 40 prosent, for å øke sin egen inntekt -eller sagt på annen måte; -for selv å beholde en stadig større andel av det som de ansatte sjåførene omsetter.

Med kraftige lønnsreduskjoner kombinert med ekstreme prisøkninger, for også å avspise drosjekundene, har drosjeeierne tilrettelagt for en lønnsutvikling til seg selv som ligger godt over landsgjennomsnittet. De ansatte sjåførene ble derimot satt på stedet lønnshvil i 2007.

Kanskje dette er noe LO og Gerd bør ta en nærmere kikk på, før de engasjerer seg altfor tungt på vegne av landets drosjeeiere/arbeidsgivere?

De stadig dårligere betingelsene som ansatt i drosjenæringen, har ført til økende sjåførflukt, gjennomtrekk og stadig færre sysselsatte. Kun de som sliter tungt i det øvrige arbeidsmarkedet orker å holde ut. Tilstanden smitter over på tjenesten, som oppleves av kundene som stadig dårligere.

HR, opplæring og oppfølging av sjåførene forekommer heller ikke i drosjenæringen, fordi det koster penger, noe arbeidsgiverne/drosjeeierne aldri har hatt interesse av å betale for. De ansatte drosjesjåførene må forholde seg til arbeidsgivere som ofte opptrer slik en kan forestille seg at arbeidstakere måtte overfor sine arbeidsgivere for ca. 100 år siden. Om du tar taxi og blir kjørt av en ansatt sjåfør engang, så bare spør.

Ei heller er de ansatte drosjesjåførene organsierte. Dette kan LO selv se, om de gidder å ta en rask sjekk

Mens drosjeeierne selv, i all hovedsak, kjører på de gunstige tidene (dagskift på hverdager) og har taxien sin stående utenfor hjemmet sitt, har de ansatte sjåfører til å komme hjem til seg for å hente taxien for og kjøre de lange skiftene på de ugunstige tidene, til under halvparten av den timelønna som drosjeeieren selv har -og parkere taxien utenfor hjemmet til eieren når det lange kveld, natt -eller helgskiftet er avsluttet.

Ofte jobber sjåførene for ned mot, kr. 60- 70 – per time på ugunstige tider.

Hva gjør da drosjeeierne/arbeidsgiverne?

Joda, de ringer media. Så skyver de sine hardt pressede ansatte sjåfører foran seg for å klage hele næringens nød til journalistene. Drosjeeierne vet at ansatte sjåfører som klager over sosial dumping gir gevinster til dem selv. De vet tydeligvis at verken journalister, politikere eller LO evner å skille mellom ansatte og arbeidsgivere i den lovlige drosjenæringen. Slik skapes inntrykk av at det er drosjeeierne som blir dumpet sosialt.

Oppskriftsmessig, ringer journalisten politikerne og spør hva de skal gjøre for å lindre drosjenæringens lidelser -hvorpå politikeren uttrykker sympati, krydret med lovnader om bot og bedring – til drosjeeierne.

Så får de allerede overpriviligerte drosjeeierne enda flere privilegier og goder av politikere som ikke evner å se forskjell på en drosjeeier og en ansatt av drosjeeieren. De ansatte sjåførene blir sittende igjen med svarteper.

Er det noen i samfunnet som kan kalles løsarbeidere og som dumpes sosialt, må det være drosjesjåførene, som er ansatt av de lovlige drosjeeierne.

I dag er det altså de lovlige drosjeeierne som får drive nærmest ubemerket sosial dumping i økende skala. Og LO lar dette passere…

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s