Delingsøkonomi uten deling

I disse dager er det duket for NHOs årskonferanse. Et sentralt punkt på programmet er å bringe klarhet i hva den nye, såkalte delingsøkonomien innebærer. Handler den egentlig om deling, og hvilke roller spiller selskaper som Uber og Airbnb?

Det hersker ingen tvil om at både Uber og Airbnb representerer innovasjon på sitt ypperste, både hva angår teknologi og forretningsmodeller. Nå handler det om å få deres nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessig organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover, forbrukerrettigheter og reguleringer for øvrig.

Begrepet delingsøkonomi oppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnsøkonomiske -og miljømessige besparelser. En ressurs kan være et værelse, en bolig eller en bil.

La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter når man skal ut og kjøre, kan man la andre få sitte på mot betaling. Dette kan muligens høres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal gå til å dekke bil -og kjørekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilkøer med en person i hver bil, altså utpreget dårlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljøet.

Det er slike eksempler – som handler om å dele på kostnader og dermed bedre utnyttelse av aktiva – en ofte tenker på når en snakker om delingsøkonomi.

Kamuflert som deling, er det imidlertid formidling som har blitt «big business». Deling har det, dessverre, blitt så som så med. Ordet delingsøkonomi virker defor å være misvisende og i beste fall et såkalt «Buzzword».

Nye formidlingsaktører med helautomatiserte teknologiske løsninger for formidling, basert på nye lukrative forretningsmodeller, har vokst seg formidable. Utfordringene er at de, enten aldri har formidlet deling -eller fjernet seg fra delingselementet, og gått stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle varer og tjenester.

Allikevel kaller de seg representanter for den nye delingsøkonomien. Det gir lite mening, men klinger kjekt, moderne, nytt og tidsriktig. Nesten så en skulle tro de bedrev ideologiske virksomheter for å tjene samfunnet, folket og miljøet -ikke seg selv og sine eiere.

Uber

har utviklet en formidlingsløsning er basert på en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til «ridesharing» (samkjøring). Men det skjedde aldri.

Markedet for samkjøring mellom privatpersoner er dessverre lite utviklet, økonomisk pinglete og, til dels, basert på ideologi.

Uber fant markedet for taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er, i det hele tatt, atskillig mer lukrativt.

Uber har også gått mye lenger enn å være et taxiformidlingsselskap. I tillegg til å bedrive transportformidling, operer Uber også som oppdragsgiver for de selvstendige taxiene som de formilder til publikum. Uber er et helstøpt taxikonsept. Uber har utviklet en egen konseptuell løsning for prissetting av transporten og en annen løsning for å konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og etterspørsel. Uber har også utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjåfører og kjøretøyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nærliggende vil derfor være å kalle Uber franchise for taxi, basert på egne gjennomgripende konseptuelle løsninger.

Ubers forretningsmodell er, i likhet med Airbnb, basert på tilgang til både kjøper og selgers konto. Passasjerenes konto belastes automatisk etter utført kjøreoppdrag. Uber refunderer så 80 prosent til franchisesjåføren og beholder 20 selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver og eier av konseptet.

I motsetning til Airbnb, der utleiere selv fastsetter prisene, er det Uber som fastsetter prisene som sluttbrukerne må betale. Ubers konseptuelle løsninger for øvrig, er for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen.

Uber smører aktivt alle ledd i hele sitt konseptuelle «økosystem» og i hele verdikjeden – fra seg selv i en sentral posisjon på toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er låst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjåførene låst i Ubers teknologiske løsning. Med full kontroll på alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle løsninger i algoritmiske programmer på appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for å drive franchiselignende virksomhet.

Dersom Uber insiterer på at de kun er et teknologiselskap, begrunnet med at alt styres av egen teknologisk løsning, kan Oslo Budservice som er basert på tradisjonell franchise insistere på at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer virksomheten.

Uber er helt topp, både for byene som trenger god og rimelig dør-til-dør-transport for å demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Vi ønsker Uber velkommen, men ønsker ikke å kalle Uber for delingsøkonomi. I så fall må også taxiene kalles delingsøkonomi fordi taxieierne deler bilen sin med passasjerene 🙂

Uber er taxi og må behandles deretter.  Dette innebærer at myndighetenes snarest må tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkår for Uber og tradisjonelle taxier.

Airbnb

har utviklet en formidlingsplattform basert på annonsering. Sett fra utsiden er løsningen ganske lik finn.no. Forskjellen – og nyheten – ligger i (den bakenforliggende) forretningsmodellen. Airbnb krever tilgang til både kjøper og selgers konto på samme måte som Uber. Når leieobjekt er valgt, trekkes automatisk leiesummen. Airbnb refunderer utleiers andel automatisk -og beholder resten selv. Slik styrer Airbnb pengeflyten, likviditeten og transaksjonene i handelen. Løsningen legger opp til at både leietakere og utleiere selv må legge inn annonser. Resten løser seg automatisk, noe som fører pengestrømmen inn på Airbnbs konto, uten at selskapet gjør annet enn å forvalte og videreutvikle sin teknologiske løsning.

I motsetning til Finn.no, der annonsør må betale på forhånd (noe som innebærer en risiko for annonsøren og i sin tur en terskel), koster det ikke noe å legge ut leieobjekter på Airbnb inntil en kjøpssituasjon oppstår. Først da griper Airbnb inn i handen. En automatisert betalingsprosess settes i gang. Gratis annonsering og ingen risiko oppmuntrer flere til å annonsere, noe som har gitt Airbnbs enorm vekst.

Mange har stilt seg skeptisk til Airbnbs forretningsmodell. De ser inntektene utleiere tjener på «å dele» boligen sin som mulig kommersiell inntekt som det skal skattes av. De betrakter med andre ord Airbnb som et mulig skalkeskjul for enkelte kommersielle virksomheter. Deling som skalkeskjul for kommersiell virksomhet kan også gi konkurransefortrinn foran de som driver hoteller og lignende.

Profesjonell utleie av bolig er imidlertid ikke nytt. Ikke bare via Finn.no, men også via mange feriebolig-nettsteder. Lite tilsier at profesjonell utleie vil øke med Airbnb, eller at noen skal begynne å investere stort i utleieobjekter på grunn av Airbnb. De fleste som driver profesjonell utleie via Airbnb tjener sjeldent mer enn at de klarer å dekke inn kostnadene sine. Det er vanskelig å oppnå inntektsvennlig utleielogisktikk, ettersom virksomheten er sesongrelatert.

Men Airbnb har gjort det mer effektivt å leie -eller lå eie ut bolig. Noe som gjør at Ola og Kari kan leie ut egen leilighet når de drar til Paris, hvor de selv leier leilighet, via Airbnb. Dette kan kalles deling.

Mens Uber styrer alt selv, gjennomgående, bedriver Airbnb en mer åpen og enkel formidling. Dette har ført til oppstandelse av såkalte underformidlere.

En tysk undersøkelse viste at nesten 80 prosent av utleien via Airbnb i Berlin ble foretatt av profesjonelle. Men så viser det seg også at majoriteten av de proffe var små selskaper, ofte beståede av noen få personer som hadde spesialisert seg på å rekrutterte private utleiere for å håndtere alle praktiske gjøremål for dem, i forbindels med å leie ut.

Airbnb formidler via sin nettside, tar sin fee og er ute av bildet.  Da overtar underformidlerne. De tar seg alle praktiske gjøremålene for de private utleierne, så som å sette inn annonser, lage avtaler, møte leietakere, overlevere nøkler, ta seg av snakkingen, hente, transportere, regjøre leiligheter osv. Dermed slipper private eierne av utleieboliger på Airbnb å gjøre noen som helst selv, noe mange foretrekker.