Norsk taxinæring var skjermet mot innovasjon og konkurranse. Så kom Uber…

På NHOs fagkonferanse forrige uke, ble gammelt nytt fra utlandet børstet støv av og presentert som nytt og sensasjonelt i Norge.

Det ble mye snakk om Uber, som ble lansert for 7 år siden, omtrent samtidig med Airbnb.

Uber oppsto som en videreføring av nye bruksområder for stadig mer presis GPS-teknologi og elektroniske betalingsløsninger. Uber var riktignok en ny ingrediens i den IT-baserte automatiseringsbølgen utover 2000-tallet, men uten at selskapet utgjorde noen teknologisk milepæl.

Det nye med Uber var den utspekulerte forretningsmodellen. Med venstrehånden skulle selskapet rekruttere hvermansen med egen bil til å kjøre taxi for seg. Med høyrehånden skulle Uber lokke de mest lukrative kundene i taximarkedene. Uber selv skulle ligge på sofaen i midten og formidle kjøreoppdragene automatisk med appen sin og ta 20 % i provisjon.

Mens Uber pønsket ut forretningsmodellen, var de tradisjonelle taxisentralene opptatt av å dekke alle behov i markedene likt. Også behovet til eldre, uføre, funksjonshemmete, skolekjøring, blinde og svaksynte osv. Et vidt spekter av behov som fordret en rekke ulike bestillings -og betalingsløsninger.

Gamle fru Olsen passer ikke inn i Ubers modell. Kurt konsulent befinner seg midt i målgruppen.

Det falt ikke de gamle taxiselskapene inn at de kunne ha matchet konkurransen fra Uber om kremkundene, dersom de enten ofret fru Olsen, eller laget en differensiert forretningsmodell der fru Olsen, på den ene side, måtte betale mer -og på den annen side satset tungt med egen app og lavere priser rettet mot de unge, friske og kostnadseffektive kundene – for å forsvare det samme kundesegmentet som Uber var ute etter – på Ubers egne premisser.

Uber som er tuftet på at privatpersoner med egen bil gjør jobben, ingen ansatte, organisasjon eller administrasjon -og uten å ha arbeidsgiveransvar, lokket raskt til seg amerikanske storinvestorer. Selskapet ble stint av gryn, og la grunnlag for satsing på utbredelse, først i hjemlandet og videre internasjonalt. Sju år senere landet Uber i Norge og laget sensasjon i NHO og hos eksperter som ikke har fulgt med.

Kamuflert som samkjøring, var Ubers plan å entre alle store taximarkeder i verden med sitt eier-lukrative konsept, for å slå kloa i taximarkedets kremkunder.

Men Uber havnet i klammeri med taxireguleringslover overalt hvor de ankom. I Tyskland ble Uber forbudt allerede for halvannet år siden.  Dette sier litt om den norske sendrektigheten, hvor Uber i disse dager hylles som det ypperste av innovasjon, og hvor det lovmessige fortsatt er langt fra avklaring.

Men la oss hoppe en tur tilbake til Norge, i den perioden Uber fortsatt befant seg i ekspansjonsfasen i hjemlandet.

Tre år etter Ubers lansering i USA, hadde norske entreprenører søkt Oslo kommune om lov til å lansere et flunkende nytt taxikonsept, bl.a. basert på en helt ny app for smarttelefon. Et konsept med løsninger som var både mer innovative og markedstilpasset enn Uber. Norske entreprenører hadde nemlig fulgt den internasjonale utviklingen med argusøyne.

Taxibyråd i Oslo den gang, Ola Elvestuen (V) mente imidlertid at innføring av enda mer byråkrati og flere forskrifter, i den allerede byråkratityngede norske taxinæringen, var viktigere for å skape et bedre taxitilbud, enn det innovasjon og konkurranse var.  Derfor slo Elvestuen hånden av alle norske taxientreprenører, nærmest med et pennestrøk.

Allerede i 2012 kunne altså norske gründere ha kommet norsk taxinæring til unnsetning, med nye, innovative og konkurransedyktige løsninger i verdensklasse. De kunne ha skapt en tilsvarende dynamikk og utvikling her, som i andre land der innovasjon i taxinæringen var tillatt.

Reguleringskåte politikere som Elvestuen sørget heller for at norsk taxinæring fikk fortsette å seile sin egen sjø, i ro og mak, ved å skjerme den mot alt som hadde med konkurranse og innovasjon å gjøre.

I dag kan vi konstatere at Elvestuen -og Venstres skandaløse næringspolitikk, har ført til at taxitilbudet i Oslo har blitt så overpriset, lite markedstilpasset og akterutseilt at kundene flykter i stor skala.

På spøk kaller noen i dag taxinæringen for Stalinverftet på hjul.

Det tragiske med dette utfallet er at det norske taximarkedet, verdsatt til 9 mrd. kroner årlig, vil falle som slakt i fanget på utenlandske aktører.

Ikke fordi selskaper som Uber representerer noe unikt eller uovervinnelig, men som følge av en enkelt norsk politiker, som var overbevist om at mer byråkrati og politisk detaljstyring, på bekostning av innovasjon var det beste, har svekket norsk taxiindustri i så stor grad at den nå er hjelpeløst ute av stand til å møte konkurranse utenifra. Den klarer knapt å stå på egne ben lenger, uten ytterligere politisk kunstig åndedrett.

I dag, sju år etter Ubers oppstandelse, finnes hundrevis av selskaper rundt i verden som tilbyr tilsvarende løsninger som Uber. Det er bare Ubers påtrengende ekspansjonsstrategi som har ført dem som en fortropp til Norge. Andre vil snart følge etter.

En ny, enkel, rettferdig og markedsliberal regulering må på plass, asap!

Med mindre Riksantikvaren finner noe ved dagens norske taxireguleringen som er verneverdig, må regjeringen fjerne den snarest og følges opp med en ny og publikumsvennlig regulering for å drive taxivirksomhet. En tidsriktig regulering der alle kvalifiserte aktører tillates å møte på startstreken for rettferdig konkurranse.

Mens norske entreprenører har stått med lua i ene hånden – og med nye og innovative løsninger i andre – og ventet – og kjempet – og ventet – har norske myndigheter latt amerikanske Uber tjuvstarte og skaffe seg et forsprang. Dette er et hån mot alle norske entreprenører og et hån mot norske forbrukere.

Uber må derfor stoppes nå! rykke tilbake til start – og vente til regjeringen har fått på plass en liberal og rettferdig regulering -og fyrt av startskuddet.

Roger D. Pettersen, representant for de forbudte norske taxientreprenørene

Annonser

One thought on “Norsk taxinæring var skjermet mot innovasjon og konkurranse. Så kom Uber…

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s