Uber, taxinæringens ”The Thing”

Kamuflert som samkjøring og delingsøkonomi, sniker Uber seg inn i taximarkedene rundt i verden. På innsiden fortærer selskapet de mest lønnsomme og lukrative app-kundene med billig ”privatbil-taxi”. Uber forsyner seg av de beste stykkene i de tradisjonelle aktørenes kosthold, helt til de deiser i bakken. 

Uber er kun ute etter indrefileten.

De tradisjonelle taxisentralene er nok i overkant trauste og opptatt av – ofte også pålagt – å dekke alle behov i markedene likt. Også behovene til eldre, uføre, funksjonshemmete, skolekjøring, blinde og svaksynte osv, for å nevne noen. Et vidt spekter av behov som fordrer alle ulike bestillings -og betalingsløsninger.

Jo mer tynget taxinæringen er av pålagte samfunnsoppdrag og krav, desto mer attraktivt taximaked for Uber.

Ubers taktikk gir meg assosiasjoner til åpningsfrekvensen i skrekkfilmen «The Thing»

Uten sammenligning for øvrig  -eller at jeg ser på Uber som en skrekkfilm.

«The Thing » som innledningsvis i filmen hadde tatt form som en hund, blir ført inn i hundegården. De andre hundene protesterer vilt. De merker noe galt med den nyankomne ”hunden”. Når hundeføreren låser og forlater hundegården, blir hundene hjelpeløst fortært.

Analogien er at myndigheten lar Uber slippe inn, uten kontroll og uten at den vet hva den slipper inn, og uten at de andre i taxinæringen har blitt i stand til å forsvare seg.

the-thing-dog-monsterFra filmen ”The Thing”

Gamle fru Olsen befinner seg utenfor, mens Kurt konsulent befinner seg midt i Ubers målgruppe

Vi har i senere tid lest mange Kurt konsulentpositive og velskrevne omtaler av Uber. Billig og enkelt. For dem.

Fru Olsen som ikke evner å laste ned -og bruke app, har ikke engasjert seg enda. Kurtene leder an ordskiftet og går i bresjen for å legalisere tjenesten – helst umiddelbart og sånn helt uten Widerøe.

At de selv er tjent med Uber er et helt legitimt argument. Alle vil ha tjenester tilpasset sitt behov. Til lavest mulig pris.

Men før slike hensyn tas, tror jeg alle er enige om at myndighetene bør sørge for like vilkår for alle tilbydere. Fair play, sunne og bærekraftige konkurransevilkår.

Vi skal ikke glemme at dersom Uber oppnår en dominerende rolle, er det ikke sikkert de vil være like interesserte i holde lave priser lenger. Slik er det alltid. Dermed kan vinninga gå opp i spinninga, for dagens Uber-entusiaster. Konkurranse på like vilkår, er det sikreste og beste alternativet for alle.

Saken handler heller ikke om de etablerte norske taxisentralene vs. Uber. (Alias Stalinverftet vs. The Thing 🙂

I Norge finnes også entreprenørbedrifter med svært gode konsepter som ivrer etter å komme igang, men som har blitt nektet adgang til markedet i lang tid.Videre finnes andre utenlandske aktører som gjerne vil etablere seg i Norge.

Det norske taximarkedet anses imidlertid som en liten peanøtt i internasjonal sammenheng. Bare i bydelen Manhattan, NY, er det over 10 000 taxier, for å sette det i perspektiv.

Både kremkundene og de krevende kundene, er voksende kundesegmenter i Norge. Den første fordi antallet unge øker. Den andre som følge av eldreldrebølgen, men vil Uber sikte seg inn på den siste gruppen?

Dessuten har taximarkedet, særlig i byene, et enormt vekstpotensial, som følge av generell befolkningsvekst og tiltagende restriksjoner mot bruk av privatbiler. Taxiene er tiltenkt en viktig rolle i utviklingen som kollektivbiler som bidrar til å minke behovet for privatbiler.

Taxienes rolle er altfor viktig til at politikere kan gamble med byens taxitilbud og å la det gå på tomgang med tåkeregler. Det kan komme snublende ut av kurs, og i verste fall ende som sirkus. Det har vi ikke råd til.

Skal de etablerte taxiselskapene ha noen som helst sjans til åkonkurrere mot Uber om kremkundene, må de ofre fru Olsen. Eller lage en differensiert forretningsmodell, der fru Olsen blir plassert i egen krevende kundegruppe. Som må betale mer. (noe som også vil medføre høyere kostnader knyttet til myndighetenes transportforpliktelser).

Så må det satset med eget app-konsept og lavere priser rettet mot de unge, friske og kostnadseffektive, på Ubers egne premisser. Dette er den eneste løsning for de etablerte taxiselskapene, dersom de skal bli i stand til å konkurrere om Ubers målgruppe.

Hvis noen kaller Uber for innovasjon, så sikter de naturligvis til den utspekulerte og eier-lukrative forretningsmodellen. Ikke til teknologien og appen. Hundrevis av ulike aktører rundt i verden bruker tilsvarende appløsning idag. Ubers teknologi er hverdagskost i taximarkedene.

Uber, som ble lansert i USA i 2009, var en ny ingrediens i den IT-baserte automatiseringsbølgen utover 2000-tallet, men uten at selskapet utgjorde noen teknologisk milepæl. Det nye med Uber var altså den utspekulerte «The Thing-aktige» forretningsmodellen. Den som NHO og andre eksperter famler i sin søken etter å forstå.

Men Uber er ingen ”Thing”. Selskapets innovasjoen er enkel og effektiv. Med ventrekloa skal Uber lokke hvermansen med bil til å kjøre taxi på lavprisoppdrag. Med disse som åte, skal Uber sette høyrekloa i kremkundene i taximarkedene.

Målet om å fortære de mest lukrative kundene i de trauste taximarkedet, ved hjelp av å bruke hvermansen med egen bil, betød trøbbel i begge ender for de tradisjonelle aktørene.

Eksempel: Mens de etablerte taxiaktørene i Norge også er myndighetspålagt å rekruttere sjåfører i et begrenset marked med kvalifikasjonskrav, kan Uber rekruttere hvermansen med bil. Selv om Uber tilbyr helt lik tjeneste og er ute etter de samme kundene, er jo modellen til Uber samkjøring og delingsøkonomi. Innovativt, ikke sant?

La meg bare slå fast: det er ikke noe galt å satse på spesifikke målgrupper, eller å gjøre det på en ny og snedig måte. Men det er heller ikke det som dette handler om.

Dette handler om at Norge ikke kan leve videre med en så sterkt konkurransevridende og uavklart tilstand i en så stor og viktig næring.

Det kan ikke være slik at noen aktører skal være lovpålagt hemmende samfunnsoppdrag og andre krav, mens det er fritt frem for endre aktører.

Det finnes kun én løsning. Nå er den er prekær!

Det må settes en midlertidig stopper for Ubers virksomhet i Norge, asap!

Uber er ok, men ingen liker -eller er tjent med juks og urettferdige spilleregler, selv om det er indirekte velsignet av en tafatt regjering.

Ei heller er det noen krise om Uber må resette seg. Selskapet er et av verdens råeste og rikeste. Uber tar 20 prosent i provisjon av all taxiomsetningen i sin sfære. Til sammenligning tar en gjennomsnittlig norsk taxisentral 5-7 prosent og da betjener den hele markedet med hele spekteret av formidlings -og betalingsløsninger.

Dessuten betaler Uber knapt skatt på noe av den fete provisjonen selskapet tar.

Uber-brukerne trenger heller ikke å avinstallere appen sin. De kan ha den klar til bruk igjen når Regjeringen har laget tydelige og rettferdige spilleregler.

Så må regjeringen, snarest, få på plass krav som skal gjelde for alle aktører.

Uber har sparket myndighetene i rumpa. Det skal de ha stor takk for. Taxinæringen i Norge er fortsatt regulert som i hest og kjerre-tiden. Det er ingen tvil om at den må mykes opp betraktelig.

Uber har også vist ettertrykkelig at kommunene ikke lenger trenger å bruke hundrevis av millioner hvert år for å sjalte, valte og detaljstyre taxinæringen -og at dette er kommunale penger ut av vinduet. Bruk heller pengene på den øvrige kollektivtransporten. Uber har satt dette på dagsorden, så stor takk til Uber.

Med mindre Riksantikvaren finner noe ved dagens norske taxiregulering som er verneverdig, må regjeringen følge opp med en helt ny og publikumsvennlig regulering for å drive taxivirksomhet. En tidsriktig regulering der alle kvalifiserte aktører tillates å møte på startstreken for rettferdig konkurranse.

Det må skje raskt. Taxi er ikke komplisert og dagens teknologi sørger for loggføring av både betaling, sjåfører, biler og kjøreruter.

Forslag:

Krav til å være sjåfør: En enkel A4-side med enkle grunnleggende krav (helse og vandelsattest).

Krav til å bedrive formidling = En A4.side med krav til loggføring og innberetninger av omsetning (av skattemessige årsaker)

Eventuelle krav til samfunnsoppdrag, men disse må begrenses til et minimum, eller droppes. Minner om at alle virksomheter anser seg for å ha et samfunnsoppdrag. Dessuten dekker kommersielle aktører alle behov i samfunnet, så lenge de er synlige.

 

Annonser

En reaktion på ”Uber, taxinæringens ”The Thing”

  1. Her var det ikke krav til enkel god ”håndtverk” kvalitet nevnt engang. Bør man ikke være bedre kjent enn GPSn i byen? Hva skal du med en sjåfør som er fastlimt i førersetet? Og som ikke kan bli veiledet av kvinner? Jeg foreslår at du tar en prat med Norges Taxiforbund. De har presse kontakt.

    Gilla

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s