Slik har byråkratene bidratt til å ødelegge den norske taxinæringen

Intensjonen bak Yrkestransportloven var god da den ble lansert i 1948.

Loven kunne ha fungert helt utmerket også i dag, forutsatt at den var blitt tolket og anvendt på en sunn og god måte -på en måte som fulgte tiden og de stadig endrede forutsetninger som fulgte av den.

I likhet med bibelen, har den gamle Yrkestransportloven et vidt rom for fortolkninger.

Men når norske politikere har overlatt til sine byråkrater å fortolke alt på sin egen måte, blir det på samme vis som å overlate tolkningen og etterlevelsen av bibelen til et gammelt konservativt presteskap.

Den essensielle paragraf 9 i Yrkestransportloven sier:

Behovsprøvd løyve for persontransport med motorvogn utanfor rute

(Den som mot vederlag vil drive persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personer, må ha særskilt drosjeløyve).

Oversatt til moderne norsk språk, vil den lyde slik:

§ 9. Behovsbasert tillatelse til å drive virksomhet med en taxi

Hvordan tror du at du ville ha tolket denne ordlyden -og anvendt den, dersom du skulle regulere frem et godt taxitilbud til inngyggerne i din kommune? Ser du, i likhet med meg, mange muligheter?

Dette er kjernen i mitt anliggende for dette blogginnlegget.

Intensjon bak § 9, slik jeg ser det, var å gi Fylkeskommunene anledning til å regulere taxinæringen på en måte som dekket de lokale behovene. Vi snakker, i all enkelhet, om lokalt selvstyre av taxinæringen. De som laget loven var kanskje ikke så dumme? Taxibehovene er ganske så ulike på Andøya og i Oslo.

Men så overtok byråkrater forvaltningen og la sin klamme snevre hånd over loven.

Byråkratene tok, for lang tid tilbake, i bruk § 9 som grunnlag for å innføre det som i praksis er forbud mot nyetableringer -og derigjennom forbud mot innovasjon, dynamikk og utvikling i norsk taxinæring.

I Oslo har byråkratene fått delegert all makt over taxinæringen og brukt denne til å bygge opp sitt eget strenge fortolknings -og reguleringsregime, tuftet på sin egen fortolkning av § 9.

De som utformet Yrkestransportloven, i sin tid, hadde antagelig snudd seg i graven om de hadde visst hvordan norske byråkrater har misbrukt loven de laget.

Egentlig er det Kommunestyret som har det formelle ansvaret for å regulere taxinæringen i sine kommuner. Men ledelsen her skiftes ofte ut og de politikerne som blir valgt inn i posisjoner har lite eller ingen kompetanse på taxilovverket. De har også sjeldent tid og ressurser til å sette seg inn i det.

Da er det kjekt å kunne delegere bort alt til byråkratene, ofte til en enkelt taxibyråkrat som har sjaltet og valtet med taxisaker i mange år, og under skiftende politiske regimer. Denne byråkraten blir dermed, i praksis, den som besitter den reelle makten over alt som har med taxiregulering å gjøre i gjeldende kommune.

Etter selv å ha kjempet i over 10 år for å få tillatelse til å lansere noe nytt i Oslos taxinæring, har jeg opparbeidet solid kompetanse og innsikt i det lovverket som ligger til grunn for reguleringen.

Jeg vet det er stort rom for fortolkninger i den gamle Yrkestransportloven. Noe vi også, nylig, har fått oppleve når aktører som Uber og Haxi har utfordret den og t.o.m. vunnet frem i retten med sine egne fortolkninger.

Jeg har ofte forsøkt å formidle, til ulike Byråder (har hittil ”overlevd” 8 av dem), at Yrkestransportloven rommer flere muligheter enn begrensninger. Men har kommet til kort.

Mine henvendelser videresendes automatisk til pulten til den samme gamle, motvillige byråkraten, som synes entreprenørskap er noe herk og noe som ikke trengs i deres taxireguleringsregime.

Kanskje fordi de tenker at eventuelle endringer er noe som tilhører dem -som de har eierskapet til og som, i så tilfelle, bør skje ved å innføre enda mer regulering? Flere forskrifter, krav og direktiver?

I fjor høst fikk Oslo atter en ny ung og blid taxiansvarlig samferdselsbyråd, antagelig uten noe som helst kompetanse på taxilover og reguleringer.

Selv om det nå er hun som nå har overtatt det formelle ansvaret for å regulere taxinæringen i Oslo, og da helst på en måte som tilrettelegger for en sunn utvikling, blir det helt sikkert, -og atter igjen, delegert til den samme gamle byråkraten – som også var alle tidligere Byråders ”høyre hånd” når det gjaldt taxisaker.

Byråkratene ønsker bare å gjøre ting på sin egen forutsigbare måte. De ønsker fred og ro i sin egen arbeidsdag. De vil ikke ha søkere som hele tiden skal utfordre, mase og stille ubehagelige spørsmål. Entreprenører som kjemper om å få tillatelsetil å lansere noe nytt på egen regning og risiko anses som plageånder..

Nærmest med oppgitt mine får jeg beskjed om at ting alltid har vært sånn og slik, og «sånn og slik» skal det fortsette å være. Punktum.

Byråkrater er ikke kjent som pådrivere for utvikling av samfunnet.

Men la oss nå kikke litt nærmere på Yrkestransportlovens § 9  Behovsbasert tillatelse til å drive virksomhet med en taxi.

Loven er klar på at det er kommunestyret, i Oslo, Byråden som skal fastsette antallet taxitillatelser, herunder tildele taxitillatelser basert på et «behov».

Men så lenge det ikke utledes noe av Yrkestransportloven som sier noe om hvilke behov som skal legges til grunn for å gi tillatelser, så må «behovet» være basert på de rådende politiske skjønnsmessige vurderinger av ”behov”. Loven gir heller ingen anvisning på -eller ramme for det politiske skjønn som skal utvises.

Til tross for at «behov» fremstår som en abstrakt enhet i loven, har byråkraten i Oslo bestemt seg for -og fastslått (for mange år siden) at behov kun skal måles ut ifra etterspørselen etter et fast antall kommunalt utvalgt taxier (I Oslo 1780 i antall siden 1999).

Første gang Økotaxi fikk avslag på sin søknad i 2007, var avslaget begrunnet med «ingen økning i etterspørselen etter de samme gamle 1780 tillatelser» Derfor kunne ikke noe nytt heller tillates, uansett hvor gode ideer eller nyeskapende det var.

Vi protesterte og påpekte at vi hadde presentert et helt nytt og innovativt taxikonsept i søknaden, som skilte seg klart fra de 1780 etablerte taxiene.

Vi stilte spørsmål om hvordan Byråden kunne vurdere behovet for det Økotaxi skulle tilby, ut i fra etterspørselen etter det som de gamle og stadig mer overprisede aktørene tilbød.

Det ble omtrent som å avslå søkere om å få lansere lyspærer, begrunnet med nedgang i etterspørselen etter gamle og stadig mer overprisede stearinlys.

Skal vi følge byråkrates logikk og lovfortolkning, ville konklusjonen blitt at det ikke var behov for lyspærer fordi etterspørselen etter sterkt overprisede stearinlys ikke hadde økt.

Byråkraten sto altså på sitt. Sånn hadde det alltid vært -og slik skulle det fortsette å være. Det hjalp ingenting når vi påpekte at dette neppe kunne være loves intensjon -at loven om behovsprøving skulle tolkes på en så snever og dysfunksjonell måte.

Alle Byråder har alltid videresendt alt som har med taxireguleringer og søknader til en byråkrat. Byråkratene har, på sin side, sørget for å holde den gamle snevre fortolkningen strengt i hevd i alle år. Aldri skal noe nytt få slippe til, så lenge de sitter til rors.

Byråkraten er fast bestemt på at Yrkestarnsportloves § 9 skal tolkes ensidig ved å måle etterspørselen etter de stadig mer overprisede taxiene (som Oslo har hatt siden 1999), og at denne etterspørselen alltid skal utgjøre grunnlag for behandling av nye søkere om tillatelse til å lansere noe nytt. Det er kun slik behovsprøving skal utføres, ifølge Johnsen

De gamle taxiene sørger, på sin side, for å øke prisene i et tempo som gjør at etterspørselen aldri øker. Så sørger Johnsen for at ingen nye aktører får slippe til i markedet.

Slik har en enkelt byråkrat satt all utvikling i Oslos taxinæring i en slags sjakk matt-tilstand, som har vart i mange år og som vil vedvare all den tid vedkommende byråkrat sitter som sjef for reguleringen av Oslos taxinæring.

Jeg har hatt mange diskusjoner med en Byrådsbyråkrat. (De ansvarlige Byrådene selv vil aldri møte taxinæringens entreprenører) Denne byråkraten står fast på sitt -og hun hevder at taxibehov ihht loven kun handler om antall taxier -og å telle taxier. Øvrige behov relatert til priser, konsepter, kvalitet osv har ingenting med behov å gjøre, slår Byårdsbyråkraten fast. Det er hennes personlige fortolkning som gjelder.

Denne byråkraten er jurist. Jeg er dessverre bare markedsfører og har derfor et helt annet utgangspunkt for min forståelse av hva «behov» handler om. Men det hjelper så lite. Byråkraten er og blir sjefen og de ansvarlige politikere holder seg langt unne taxipolitikk.

Med byråkratens ensidige fokus på antall taxier, har hun faktisk, ene og alene og ”in person”, klart å skape verdens dyreste, minst markedstilpassede, mest akterutseilte og minst konkurransedyktige taxinæring i Oslo. Et hvilket som helst utenlands taxiselskap hadde lett utkonkurrert denne byråkratens personlig skapte taxinæring i Oslo.

Nå må politikerne på banen og rydde opp i det lange uføret som deres byråkrater har ført norsk taxinæring inn i. Dette gjelder også på Departementsnivå.

Også i Departementet har et par av de samme gamle byråkratene styrt norsk taxinæring med jernhånd i flere tiår. En av de mest sentrale taxibyråkratene i Departementet virker å ha blitt glad i den gamle Yrkestransportloven og i sin egen gamle fortolkning av denne, at han nå er helt urikkelig. Han har sjaltet og valtet alt av taxisaker under mange skiftende regeringer. Også Solvik-Olsen sender alt som er taxirelatert til hans behandling. Og slik går no åran uten antydninger til endringer.

Slik står norsk taxiregulering opp til knærne i noen få gamle byråkraters personlige fortolkninger av den opprinnelig fleksible loven -og kommer ikke av flekken.

Til tross for at den opprinnelige gamle loven er stappfull av muligheter.

Annonser

One thought on “Slik har byråkratene bidratt til å ødelegge den norske taxinæringen

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s