Når Uber snek seg inn bakveien i markedet, hadde norske gründerne blitt nektet adgang til det samme markedet i 10 år

Vi planlegger i disse dager storslått feiring av vårt 10 års jubileum, -fordi vi har blitt nektet adgang til taximarkedet siden første avslag på søknad i 2006.

I 2006 søkte vi Oslo kommune om tillatelse til å lansere et helt nytt taxikonsept. I 2007 kom avslaget.

Begrunnelsen var at etterspørselen etter de 1780 kommunalt utvalgte drosjeeierne (som da hadde hatt markedet for seg selv siden 1999) ikke hadde økt. Det eneste som hadde økt siden 1999 var prisene. De hadde blitt doblet.

Behandlingen var omtrent som å avslå en søknad om å lansere lyspærer, og begrunne det med nedgang i etterspørselen etter overprisede stearinlys, som ble produsert av noen kommunalt utvalgte monopolbedrifter.

Vi kom ingen vei. Byråkratene bestemte -og byråkratiet var som en vegg.

2007 var året norske entreprenører, som på egen regning og risiko ønsket å skape noe nytt i norsk taxinæring, ble slått hånden av – på et uforståelig byråkratisk konstruert grunnlag.

Samme år påbegynte et par amerikanske ildsjeler å utvikle det de kalte UberCab.

Vi ga ikke opp. I 2009 sendte vi ny søknad.

Nå var Uber-gründerne allerede i gang med å lansere konseptet sitt i USA.

I svarbrev, fikk vi beskjed om at kommunen ikke ville behandle søknaden, fordi Byråden vurderte å innføre mer drosjebyråkrati for de 1780 faste løyvehaverne. Søknaden havnet i en kommunal skuff, og ble liggende ubehandlet i to år.

Først i 2012 kom avslaget. Begrunnelsen var som varslet: Byråden mente innovasjon, konkurranse  og utvikling i Oslos drosjenæring ville virke forstyrrende inn på arbeidet  med å pønske ut mer byråkrati. Saken ble omtalt i Aftenposten

I 2012 begynte Uber å ekspandere til land utenfor USA.

Vi ga fotsatt ikke opp – til tross for all motgangen -og søkte igjen i 2013. Avslaget kom to år senere, i 2015.

Da var begrunnelsen lik som i 2007 – igjen.

Byrådsavdelingen mente at de faste 1780 taxier fortsatt var nok, fordi etterspørselen (heller ikke i 2015) hadde økt siden 1999. Prisene, derimot, hadde nå økt til det tredobbelte.

Når Uber banket på døren til Norge i 2015, hadde norske taxigründere blitt redusert til bleike og fortiede bevis på hvor lite politikere egentlig brydde seg om innovasjon.

Vel, bortsett fra i valgkamper og i festtaler, der det alltid blir snakket mye -og varmt om viktigheten av nyskapning.

Det finnes ingen næring i Norge der politikerne har mer innflytelse enn i drosjenæringen. Men her har altså ansvarlige politikerne valgt å opprettholde et gammelt forbud mot nyskapning, som hittil har vart i 16 år, for å skjerme 1780 utvalgte drosjeløyvehavere mot ubehageligheter som innovasjon, utvikling og konkurranse.

Samtidig bevilger de samme politikerne stadig mer til det øvrige norske næringslivet, for å fremme innovasjon konkurranse og utvikling. De har t.o.m. opprettet et egen tilsyn som skal sørge for at konkurransen fungerer i det øvrige næringslivet (Konkurransetilsynet).

Hvorfor styrer politikerne taxinæringen som den tilhørte bakvendtland?

I Yrkestransportlovens § 9, står det «behovsprøvde drosjetillatelser» Lovens intensjon med denne ordlyden, var å gi kommunene anledning til å regulere taxinæringen for å dekke sine lokale behov for taxi.

Men det fremgår ikke av loven hvilke behov som skal dekkes. Dermed er det opp til de styrende politikerne å vurdere hvilke behov de finner hensiktsmessig å dekke, basert på skjønn. Behov kan være så mangt.

I ytterste konsekvens og ihht. moderne markedsføring, oppstår en bekreftelse på behov i samme øyeblikk som noen er villige til å betale for noe. Men det kan også være behov for mer konkurranse, innovasjon, dynamikk og utvikling.

Den gamle loven kunne altså ha fungert utmerket også i dag, forutsatt at den var blitt tolket og anvendt på en måte som fulgte tiden og de stadig endrede forutsetninger som fulgte av den.

At noen politikere og byråkrater har klart å forvrenge loven til å bli et absurd forbud mot innovasjon, konkurranse og sunn dynamisk utvikling i drosjenæringen, er ikke de som laget loven sin skyld.

I likhet med bibelen, har Yrkestransportloven alltid hatt et himmelvidt rom for fortolkninger og muligheter. Politikerne kunne faktisk ha innvilget tillatelser både til norske gründere og til Uber. Loven hidrer dem ikke, så sant det finnes grunnlag som tilsier at det er behov for dissse. Det skulle neppe by på problemer.

Dessverre har politikerne heller anvendt loven på den mest destruktive måten, til skade for publikums -og byens behov et godt drosjetilbud.

Når vi har politikere som ensidig overlater til sine byråkrater å fortolke og anvende loven slik de ønsker, blir det som å overlate tolkningen og anvendelsen av bibelen til et gammelt ortodoks presteskap.

Det ligger i byråkratiets natur å konservere tilstander til slik de alltid har vært. Byråkratiet bygger gjerne sitt eget fortolkningsregime som så forvaltes strengt, nesten som en slags helligdom. Byråkratiet ønsker ikke endringer. Ofte setter den seg til motverge -og motarbeider endringer.

Byråkratene anser entreprenørene i taxinæringen, som de bestemmer over, som en trussel. Og siden vi aldri har gitt opp kampen for å få tillatelse til å realisere våre ideer, anser byråkratene oss som påtrengende plageånder. Noen de helst vil bli kvitt.

Byråkratiet har aldri utfordret lover, sørget for endringer og forbedringer, vært kreative og løsningsorienterte, gjennomført omstillinger, skapt utvikling og dynamikk og fulgt tiden.

Dette er ting som ansvarlige politikere skulle ha sørget for. For lenge siden. Men de har forsømt seg og i sin tur sviktet både forbrukerne og entreprenørene. Og de har forsømt lovgivernes intensjoner bak den love de lagde, som skulle ha ført til at alle byer og bygder i Norge hadde hatt et optimalt taxitilbud.

I Oslo har det tidligere Byrådet sviktet så til de grader at publikum i dag må betale milliardoverpriser til en bolk med faste beskyttede drosjeiere som kan ta den prisen de selv ønsker.

Fortsatt står den norske taxireguleringen til knærne i gamle byråkraters dysfunksjonelle fortolkninger av det som opprinnelig var et romslig, raust og fornuftig lovverk.

I en skuff ligger fortsatt et nytt og svært innovativt norskutviklet taxikonsept og samler støv. Et konsept inneholdende løsninger med kraft i seg til å kunne konkurrere mot Uber og styrke nok til å kunne gå i klinsj med alle utenlandske aktører på deres egne premisser. Konseptet består av en app-oppfinnelse, inneholdende en helt ny og kundevennlig dimensjon, som bl.a. går utenpå amerikanske Uber.

Selv om politikerne har kneblet entreprenørene i den næringen de styrer, så står ikke norske gründere tilbake for noen.

Dette i seg selv er en god grunn til storslått feiring.

 

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s