Hva er et behovsprøvd drosjeløyve?

I Yrkestransportlovens § 9, står det at et drosjeløyve (en drosjetillatelse, på moderne norsk) skal være behovsprøvd.  Fylkeskommunens lovgrunnlag/hjemmel for å innvilge en drosjetillatelse, må altså være basert på ”behov”.

Det fremgår imidlertid ikke noe av loven om hva behov er, eller hvilke behov som skal legges til grunn for å gi drojetillatelser.

Det er behovet til publikum som gjelder. Så kan en diskutere opp, ned, frem og tilbake -og i mente, hva behovet er.

I ytterste konsekvens og ihht. moderne markedsføring, oppstår en bekreftelse på behov i samme øyeblikk som noen er villige til å betale for noe.

I de fleste kommuner har praksisen for å måle behovet, vært å legge etterspørselen etter det de som allerede har tillatelse tilbyr, til grunn.

Men når disse øker prisene sine i en takt som ligger i overkant av betalingsviljen i markedet, så vil aldri etterspørselen etter det de tilbyr øke. Så bruker altså byråkratene dette som grunnlag for å alslå alle andre som søker om tillatelse til å få lansere noe nytt.

Etter at det faste antallet med kommunalt utvalgte drosjeløyvehavere i Oslo fikk lov å fastsette sine egne priser -og ellers var frie til å drive som de ville, ble det helt ”hull i hodet” å bruke etterspørselen etter disse som eneste parameter for å måle eventuelle behov i markedet.

Behovet for aktører som ønsker å tilby nye og helt andre konsepter, med annet innhold, lavere priser og andre prisstrategier, har hittil blitt vurdert ut i fra etterspørselen etter det gammelmonopolistene tilbyr.

Det hadde vært helt urimelig -og umulig å legge etterspørselen etter maten på noen forhåndsutvalgte dyre indiske restauranter til grunn for å måle eventuelle behov for billig sushi.

Metoden for å måle behov er både urimelig og urettferdig mot de som søker om tillatelse til å lansere noe med helt andre konseptuelle løsninger, enn det som de med tillatelse allerede tilbyr i markedet. I verste fall er metoden fullstendig misvisende, dersom formålet skal være å måle eller å avdekke behov.

Skal behovet for et nye drosjekonsepter måles, vil den mest anerkjente og nøyaktige metoden være å gjennomføre en markedsundersøkelse i regi av en objektiv aktør. Den mest anerkjente metoden, som allerede brukes hyppig i norsk næringsliv, som parameter for å måle eventuelle behov for alle slags varer og tjenester.

Vi i Økotaxi har ved flere anledninger fått avslag på søknad om drosjeløyver i Oslo, begrunnet med nedgang i etterspørselen etter det som de 1780 kommunalt utvalgte løyvehaverne har tilbudt i Oslo, siden 1999.

Legger en til at de 1780 har økt prisene sine uforholdsmessig hyppig og mye, og selv påvirket etterspørselen negativt, blir etterspørselen etter det som de tilbyr, til bruk som parameter for å måle behovet etter det konseptet som Økotaxi har søkt om tillatelse til å lansere, fullstendig absurd. En smule kronglete forklart 🙂

En slik urimelighet kunne Byrådene i Oslo ha ryddet opp i for lenge siden, om de hadde ønsket -eller, kanskje skjønt at det var handlingsrom for det i loven.

De kunne ha instruert sine byråkrater til å gi et markedsanalyseselskap i oppdrag å gjennomføre en markedsundersøkelse, for å måle et eventuelt behov etter det konseptet som Økotaxi presenterte i sin søknad.

Når konklusjonene fra en slik undersøkelse forelå, ville disse vært mer enn juridisk holdbare som grunnlag for å innvilge drosjetillatelser til Økotaxi, basert på det behovet som undersøkelsen eventuelt hadde avdekket.

Mitt hovedpoeng er Yrkestransportloves ordlyd gir et reelt og vidt politisk handlingsrom til fordel for å utvikle et godt drosjetilbud til publikum.

I dag er staus at de samme 1780 løyvehaverne har fått ha markedet for seg selv siden 1999 -og de har økt prisene sine med 104 prosent bare i perioden 2007 til 2014 (SSB).

Og slik vil det fortsette å være i evig tid, forutsatt at de 1780 fortsetter å øke prisene sine i en takt som hele tiden ligger i overkant av betalingsviljen i markedet og at byråkratene i kommunen opprettholder sin egen dysfunksjonelle behovsprøvingspraksis.

Dette til tross for at vi i Økotaxi har utviklet et konsept som mange mener er mer effektivt og kudevennlig enn det som f.eks. Uber tilbyr.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s