Dialogmøte med drosjenæringen i Oslo, 9. mars 2016

Økotaxis anliggende for dialogmøtet, er reguleringen -og behovsprøvingsgrunnlaget for drosjenæringen i Oslo.

Vi fremmer følgelig dette som forslag til egen sak på dagsorden til dialogmøtet. 

Bakgrunn

Initiativtakerne bak Økotaxi har kjempet i 10 år for å få tillatelse til å lansere et nytt taxikonsept i Oslo, tilpasset publikums behov.

I fjor fikk Økotaxi tillatelse av Byrådet til å opprette ny taxisentral. Byrådets premiss for tillatelsen var imidlertid at sentralen måtte dekke drosjeeieres behov  -og ikke publikums behov.

På bakgrunn av at Økotaxis konsept ikke ble utviklet med sikte på å dekke 1780 kommunalt utvalgte drosjeeieres behov, har det heller ikke vært mulig å opprette noen ny sentral, tuftet på det publikumsvennlige konseptet som Økotaxi har utviklet.

Oslo kommune har anvendt Yrkestransportlovens § 9 på en måte som har ført til kartell-lignende tilstander i Oslos drosjenæring.

Taximarkedet i Oslo har, siden 1999, blitt betjent av kvote på 1780 kommunalt utvalgte drosjeløyvehavere med felles interesser og som deler markedet seg imellom. Når en løyvehaver avslutter sitt medlemskap (innleverer løyvet), kommer et nytt medlem inn og overtar dennes plass.

De 1780 medlemmene har som felles mål å hindre nyetableringer, og derigjennom innovasjon, konkurranse, dynamikk og utvikling i sin egen næring.

En uskreven ”avtale” med kommunen fungerer i praksis ved at de 1780 medlemmene sørger for å holde etterspørselen nede, bl.a. ved hjelp av hyppige prisøkninger og kvalitetsforringelser, så sørger kommunen på sin side for at ingen nye får slippe til i deres marked. Slik har de 1780 satt premisset for behovsprøvingen i 16 år.

I de siste 16 årene har kommunen tolket lovens krav til behovsprøving som om at det kun skal være de 1780 drosjeeiernes behov som skal legges til grunn for behovsprøvingen, også når dette går på bekostning av publikums behov

Til tross for at Økotaxi har presentert et konsept med særegne konseptuelle løsninger i sine søknader, har kommunen vurdert det eventuelle behovet for tillatelser til Økotaxi ut i fra etterspørselen etter det som kartellemedlemmene tilbyr, til dramatiske overpriser.

Etter Økotaxis syn, er dette en usaklig forskjellbehandling. Vi anser det som urimelig at Økotaxis søknad skal bli behandlet på grunnlag av hva andre selskaper presterer -eller ikke presterer. Dvs. at andre selskapers prestasjoner -eller fravær av prestasjoner sette premisset for behandlingen som Økotaxi får. Å tilgodese en parts interesser på bekostning av en annen parts (Økotaxis) interesser, kan er også, i beste fall, å anse som en agendarettet myndighetsutøvelse og i verste fall myndighetsmisbruk.

Økotaxi stiller nå krav til at eventuelle behov etter det Økotaxi har søkt om tillatelse til å tilby i markedet, skal måles på selvstendig grunnlag -og ikke lenger på grunnlag av hva andre aktører tilbyr, til sine egne fastsatte priser.

Vi foreslår at Oslo kommune, snarest, gjennomfører en markedsundersøkelse, utført av et objektivt markedsanalyseselskap, for å måle eventuelle behov for det som Økotaxi faktisk søker om tillatelse til å tilby til publikum i Oslo. Dette er den mest utprøvde og anerkjente metoden i norks næringsliv, for å måle evetuelle behov i markeder.

Antallet drosjetillatelser -og konkurranse

Oslo kommune vedtok i 1999 at drosjenæringen i Oslo skulle utsettes for konkurranse. En helt avgjørende forutsetning (en såkalt «mustfaktor») for konkurranse, er at markedet betjenes av ulike selvstendige aktører, som ved bruk av ulike virkemidler og ulike løsninger, konkurrerer mot hverandre om å dekke kundenes behov for å vinne flest mulig kunder.

Vi har registrert at de etablerte aktørene, med kommunens tillatelse til å drive drosjevirksomhet i Oslo, har anmodet kommunen om å redusere antallet drosjeløyver til deres løsninger, både gjennom anmodninger til Byrådet, men også ved å gjennomføre et innbyggerinitiativ for Bystyret.

Vi i Økotaxi har forståelse for de beskyttede aktørene sine ønsker. De som hittil har hatt kommunens tillatelser, har ikke klart å levere det som markedet har behov for -eller de har ikke tilpasset seg markedets behov, noe som har ført til stadig mindre etterspørsel etter det de tilbyr.

Kommunen må derfor gjerne redusere antallet løyver til de som i en årrekke har vist at de tilbyr noe markedet ikke har behov for, med mindre dette ikke berører det som Økotaxi har søkt om tillatelse til å tilby i markedet.

I praksis kan kommunen, etter vårt syn, redusere antallet tillatelser til dagens tilbydere, på den ene siden, basert på at disse ettertrykkelig har bevist at de ikke har klart å dekke behovet i markedet med det den tjenesten de tilbyr. Og på den annen side, kan kommunen gjennomføre en markedsundersøkelse for å vurdere behovet for det som Økotaxi skal tilby.

Det er nettopp slik Oslo kommune er nødt til å legge opp reguleringen, fordi hele forutsetningen for all konkurranse er at ulike aktører tilbyr ulike konseptuelle løsninger. Så er det opp til kommunen å vurdere (prøve) behovet for de ulike aktørenes ulike konsepter på selvstendig grunnlag, og innvilge tillatelser basert på dette.

Det er lov å tenke i nye baner -å se muligheter og bruke disse i Oslo kommune også.

Det overordnede målet må væe å tilrettelegge for utvikling av et så optimalt drosjetilbud som mulig for publikum i Oslo.

Økotaxi AS

Hegdehaugsveien 31

0352 Oslo

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s