Miljøet trenger ikke symbolpolitikk

Forrige ukes store mediasak var bruk av palmeolje i biodrivstoff. Det globale klimaregnskapet for bruk av biodrivstoff, endte i minus.

Sist år viste det seg at elbiler heller ikke gir særlig overskudd i det globale klimaregnskapet.

Joda, elbilen ble en velsignesle for Oslo og deler av Norge lokalt. Men siste året har all objektiv ekspertise konkludert med at den globale klimaeffekten av elbil er minimal -og langt unna noen global klimavelsignesle.

Det er positivt at symbolmiljøpolitikk blir avslørt.

Det negative med alle avsløringene er at de skaper en økt skepsis til miljøpolitikere generelt. Ønsker de å innføre løsninger som faktisk virker -eller handler det mest om å sanke miljøstemmer til valgene?

Først var diesel til minst belastning for miljøet. Så ble de totale klimaregnskapet for elbilen brettet ut. Og nå viser det seg at regnskogene må betale for bruken av biodrivstoff.

Det har altså vist seg at det enkle ikke er til det beste for klimaet.

Tiden er derfor inne til å erkjenne at virkningsfull miljøpolitikk ofte inneholder mer komplekse, konsekvensanalyttiske og forskningsbaserte løsninger.

Det vil også avsløres som symbolpolitikk dersom taxinæringen pålegges nullutslipp. Om dette fører til høyere taxipriser. 

Derfor må miljøpolitikerne se på hvordan eventuelle krav om nullutslipp for taxier vil virke inn på taxiprisene, før de kan konkludere med om det gir noen klimaeffekt.

Taxienes hovedrolle i miljøpolitikken, særlig i byene, er å være kollektive privatbiler. Folk skal oppleve at taxien er tilgjengelig -og kommer folk til unnsetning, hver gang de trenger ”privatbil”.

Men det forutsetter at taxiprisene er så lave som mulig.  Jo billigere taxi, desto mer styrkes folks følelse av privatbil som unødvendig.

Det er velkjent at de som har egen bil bruker den til å dekke hele sitt transportbehov, selv om langt over 90 prosent kunne vært dekket av kollektive løsninger, sykling og gange. Ikke bare fordi bilen er så tilgjengelig, men også fordi den er det billigste transportalternativet, når de månedlige avdragene på bilen allikevel løper.

En enkelt taxi kan, i prinsippet, erstatte over 30 privatbiler. Forutsatt lave taxipriser

Jo flere som tar taxi, desto mer produktiv blir taxien og desto mindre å betale per kunde, for å dekke taxiens inntektsbehov. Taxiens kollektive samfunnsrolle styrkes i takt med lavere priser og høyere belegg. Folk inn og ut av taxien, hele tiden, og hver kunde betaler mindre. Taxien får et rimelig utkomme.

Politikernes oppgave er å tilrettelegge -og gjøre det enkelt for folk å klare seg uten bil. Taxi er kanskje det viktigste politiske virkemidlet.

Om politikerne tilrettelegger for et så rimelig og effektivt taxitilbud som mulig, gir de også publikum en løsning som et solid alternativ til å eie bil. Noe i retur når de -på den annen side – innfører restriksjoner på bruk av privatbil. Lavpristaxier vil gi restriksjoner på bruk av bil høyere legitimitet -og det vil avvæpne litt av motstanden i kampen mot privatbilisme.

Politikerne kan godt piske folk ut av privatbilen med ene hånden. Men da må de også gi dem billigtaxi med andre hånden. Det handler om å gi og ta – pisk og gulrot.

Hvis miljøpolitikken, i all enkelhet, skal handle om å strupe taxienes utslipp, og at dette vil føre til økte taxipriser, så vil det være symbolpolitikk uten effekt -og helt uten mening.

 

 

 

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s