Lan M. Berg (MDG) har vedtatt at publikum skal subsidiere Oslos drosjeeiere med opptil en milliard kroner, hvert år

Etter innstilling fra samferdselsbyråd, Lan M. Berg (MDG), vedtok byrådet i Oslo nylig at antall drosjeløyver i Oslo skulle holdes på 1780 stykker. Vedtaket innebærer bl.a. at nyetableringer, med innovasjon og utvikling i Oslos taximarked ikke tillates.

Men hva betyr det for alle som må bruke taxi i Oslo fremover?

I praksis innebærer vedtaket at taxikundene må subsidiere Oslos 1780 drosjeløyvehavere med over en milliard kroner årlig.

Avgjørende for vedtaket om å opprettholde den faste kvoten med drosjeløyvehavere (som Oslo har hatt siden 1999), var Lan M. Bergs krav om at de skal ha et godt utkomme av drosjene sine. Mange av drosjeløyvehaverne hadde ikke overlevd om Berg hadde tillatt konkurranse, innovasjon og utvikling.

Berg har dermed lagt opp til at kundene skal være til for å holde liv i drosjeeierne. Motsatt av alle andre markeder, der næringsdrivende er til for kundene.

På bakgrunn av at Oslo kommune selv ikke har noen intensjoner om å betale noe for å holde liv i byens faste kvote med drosjeeiere, er det forbrukerne som må gjøre det.

Det vedtatte taket på antall drosjeløyver, gjør at publikum ikke gis tilgang til bedre og billigere taxi. Folk er da nødt til å bruke taxiene til den faste kvoten med løyvehavere og betale overprisen de forlanger. Eller velge ikke å ta taxi.

De 1780 drosjeløyvehavere har hatt enerett på å tilby taxitjenester i Oslo siden 1999, og de har økt taxiprisene i en takt som er 7 ganger høyere (SSB) enn prisøkningen på øvrige varer og tjenester i samfunnet (KPI).

For å sette Byrådens taxireguleringspraksis i perspektiv:

Sett at Lan M. Berg ga 100 privatpersoner løyve med enerett på å selge sykler i Oslo.

Da ville ikke publikum hatt det utvalget de ønsket. De måtte ta til takke med de syklene som den faste kvoten med sykkelselgere tilbød -og betale den prisen de forlangte.

Forestill deg at du besøkte en av de 100 sykkelbutikkene en ettermiddag.

Så oppdaget du at prisen på sykkelen du vurderte å kjøpe i fjor hadde blitt doblet. Du ba om en forklaring, hvorpå sykkelselgerløyvehaveren kikket på klokken og svarte: «Nå har jeg ikke hatt kunder siden kl. 09:00, og jeg skal jo leve av dette. Derfor måtte jeg doble prisen». 

Slik fungerer reguleringen av dagens taximarked i Oslo.

Drosjeløyvehaverne forklarer sine hyppige og uhemmede prisøkninger med at de skal ha et levbart yrke. I takt med at de må vente stadig lenger på kunder, øker de prisen ytterligere. Og det blir stadig lenger å vente på kunder som følge av – nettopp – denne prisøkningen. Slik lider Oslos drosjemarked, som følge av Bergs regulering, en langsom kvelningsdød.

Forestill deg videre at du ønsket å åpne en ny sykkelbutikk for å tilby billigere sykler som skiller seg fra de som den faste kvoten med sykkelselgere tilbyr.

Så søker du samferdselsbyråd Lan M. Berg om tillatelse til å starte opp.

Lan M. Berg ville da sjekke om etterspørselen etter de syklene som den faste kvoten med sykkelselgere tilbyr har gått opp eller ned. Den har selvfølgelig gått ned, slik den har gjort i mange år. Derfor avslår Berg din søknad, enkelt begrunnet med at sykkelsalget i Oslo har gått ned.

Det er ikke behov for flere som selger sykler, hadde Berg skrevet i avslaget. Byrådet er opptatt av at de 100 sykkelselgerne kan ha et godt utkomme av sin virksomhet. At det går på bekostning av publikums behov er uvesentlig for Byråden.

På nøyaktig samme vis har Byrådet i Oslo avslått 14 søknader fra ulike selskaper som har søkt om tillatelse til å lansere nye, innovative, billigere og helt annerledes taxikonsepter, de siste 12 årene.. Begrunnelsen for avslagene har vært at etterspørselen etter den faste kvoten med drosjer har gått ned og at det derfor ikke er behov for flere taxier. Byrådet mener m.a.o. at pris, kvalitet og innhold i tilbudet for øvrig ikke betyr noe i taximarkedet, så lenge det er nok taxier.

Vi bør nok prise oss lykkelige for at det kun er taximarkedet i Oslo som MDG styrer med sin nærings -og innovasjonshemmede politikk. Tenk så trist det hadde blitt om MDG eksempelvis hadde styrt pølse, brød, kaffe og øl-markedet.

Da hadde vi kun få tak i en type fettpølse, bokkøl, pulverkaffe og kneip av labreste kvalitet – og betalt enfoldigheten med blodpriser. Og byråden hadde vært stålende fornøyd, fordi det var nok pølser, øl, kaffe og brød til å dekke behovet.

Byrådets reguleringspraksis har gjort Oslos taximarked til en dysfunksjonell og utviklingshemmet misære, der taxikundene må betale mye mer for å bruke taxi, enn hva de burde ha betalt, hvis markedet hadde fungert, herunder at nyetableringer, innovasjon og konkurranse hadde vært tillatt.

I tillegg til monsterprisvekst, forringes også kvaliteten på taxitilbudet kontinuerlig. Drosjeløyvehaverne har aldri brukt femti øre på opplæring, oppfølging eller HR.

Hvorfor skulle de? Det koster jo penger. De driver jo, tross alt, virksomheten sin for å leve av den – i tråd med Byråd Lan M. Bergs -og MDGs næringspolitikk.

 

 

 

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s