5 feil med Oslo kommunes regulering av byens drosjemarkedet

  1. Det er ikke antallet drosjeløyver som skal behovsprøves. Taxibehov har lite eller ingenting med antall drosjer å gjøre. Skal behovsprøvinger være reelle må også samfunnets reelle behov prøves. Når byens reelle behov er prøvet, kan det kvantifiseres -og på dette grunnlag fastsettes et antall.
  2. Taxibehovet i Oslo kan ikke måles ut ifra etterspørselen etter de konkrete taxitjenestene som en fast kvote med private, kommersielle og profittdrevne drosjeløyvehavere tilbyr, til fritt prisforlangende.
  3. Behovet for nye konsepter, innovasjon, konkurranse og utvikling kan ikke måles ut ifra den konkrete etterspørselen etter de konkrete taxitjenestene som en fast kvote med private, kommersielle og profittdrevne drosjeløyvehavere tilbyr. Søkere om drosjeløyver må få behovet for det konseptet som de søker om tillatelse til å tilby, vurdert på selvstendig og reelt grunnlag. Det handler ikke bare at rettsubjektene med og uten løyver skal likebehandles, men at folk ihht. Yrkestransportloven har krav på å få dekket sine faktiske behov.
  4. Kommunen er ikke lovpålagt å sørge for at en fast kvote med drosjeløyvehavere har et levbart utkomme. Det var riktignok praksis og sørge for dette tidligere, den gang kommunen satte som vilkår i løyvene at løyvehaverne måtte sørge for tilgjengelighet på steder og tider da etterspørselsen ikke var bedriftsøkonomisk forsvarlig, -samt at myndigheten fastsatte prisen, påla pliktkjøring og stilte tilslutningskrav osv. Dette var opprinnelig en mulighet som ble gitt kommunene og som var hjemlet i lovforarbeidene. Det var en løsning som i sum skulle være samfunnsnyttig. I dag finnes intet grunnlag for at kommunen skal sørge for noe som helst for drosjeløyvehavere. Det gagner ikke engang folk og samfunn å sørge for noe for frie drosjeløyvehavere, snarere tvert i mot. Å beskytte en fast kvote med drosjeløyehaver er til stor ulempe for alle, både samfunnet, utviklingen og næringen selv. Taximarkedet og publikum har blitt hengitt drosjeløyvehavernes styring – drosjeløyvehavere som i dag er frie næringsutøvere på lik linje med alle andre frie næringsutøvere.
  5. Av hensyn til etableringsfriheten, skal kommunen i prinsippet innvilge løyver til alle kvalifiserte søkere, med mindre kommunen kan legitimere at det ikke behov for det som søkes om tillatelse og tilby. Kommunen har ikke lenger rett til å utøve en reguleringspraksis som utgjør et stengsel mellom nye tilbydere og publikum. Dersom kommunen ønsker å utøve en regulering som er til hinder for etableringsfriheten, så ligger også bevisbyrden hos kommunen. Kommunen må bevise at det ikke er behov for det som en aktør søker om tillatelse for å tilby -og ikke omvendt, at den som søker om løyver må bevise/legitimere behovet. Alternativt forplikter kommunen å legge til grunn tvingende allemenne hensyn som grunnlag for ikke å tillate etableringer i markedet (innvilge løyver).
Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s