Miljøpolitikk mot miljøet

Når et kjøretøy må bruke stadig mer tid -og kjøre stadig lenger for å komme seg fra A til B, forteller matematikken oss at minusdesimalet i miljøregnskapet øker 

I takt med flere omkjøringer, alternative kjøreruter og labyrinter, samt all ”finner-ikke-frem”-kjøringen som følger i kjøvannet, øker aktivitetstiden per bil.

Og når bilen har nådd frem til målet følger mer kjøring for å finne parkering, noe som øker bilenes totale aktivitetstid ytterligere..

Poenget er at bilistene i Oslo må tilbringe stadig mer tid i bilene for å dekke det samme transportbehovet som før. En transportetappe som tidligere tok 10 minutter kan nå ta 20 minutter.

Politikerne ønsker å straffe bilistene ved å regulere på måter som gjør bilen mindre effektiv. Intensjonen er god -med mål om å få bilistene til å veksle bilkjøring inn i månedskort og sykkel.

Men både matematikken og Oslolufta forteller oss at tiltakene, så langt, har virket mot sin hensikt. Ved å straffe bilistene til å tilbringe mer tid i bilen, straffes også miljøet. Andelen parkerte biler i Oslo minker, mens andelen biler i aktivitet øker proporsjonalt tilsvarende.

Det har vist seg at folks vilje til å bruke bil og tilbringe mer tid i bilen ikke har blitt redusert i samme takt som bilen har blitt mindre effektiv.

En viktig årsak kan være at bilene blir stadig bedre og mer komfortable, samt at folk lærer seg å leve med -og tilpasse seg mer tidsbruk i bil. Folks vilje til å tilbringe mer tid i bilen, øker kanskje proporsjonalt med komforten?

Automatgir, ”stressless”-seter, lydisolert kupe, plug in spilleliste på stereoen, lydbøker, topp lyd, klimaanlegg, handsfree og multimedier, for å nevne noe, får bilen til å føles stadig mer som et hjem nummer to.

Legger en til at økt tidsbruk i bilen også har en samfunnsøkonomisk kostnadsside, omregnet i kroner og øre, ser det heller ikke bra ut for samfunnsregnskapet

Aktivitetstiden per bil virker å øke prosentvis mer enn økningen i antall biler

Ikke har det bare blitt mer kø og høyere biltetthet på de fleste veiene i Oslo, men mange gater der det før var lite trafikk har fått flere biler som stamper i kø, som følge av reguleringer med flere omkjøringer og mer labyrint-kjøring. Rushtidene utvides til å gjelde stadig større del av døgnet. Selv i helgene kan trafikken i Oslo være tidvis tett og rushtidsaktig.

Det er ikke bare omkjøringer og labyrinter som øker bilenes aktivitetdstid. Rundkjøringene sentralt i Oslo bidrar stadig mer til å skape køer og forstoppelser

For noen tiår siden oppdaget trafikkplanleggerne at rundkjøringer var de mest effektive for å få flyt i trafikken.

Men sentralt i Oslo har rundkjøringer vist seg å gi motsatt effekt. Her har rundkjøringene vist seg å skape mer forstoppelser og trafikkork. Årsaken er, rett og slett, at antallet fotgjengere øker. Noe som trafikkplanleggerne kanskje ikke budsjetterte med, når de oppdaget rundkjøringenes fortreffelighet?

Rundkjøringen på Carl Bernes Plass, populært kalt ”rundforstoppelsen”, er et typisk eksempel. Der stamper biler og busser i stadig lengre køer som kommer fra alle retninger inn mot rundkjøringen.

Det er altså den tiltagende andelen fotgjengere som skal over gaten som stopper all utkjøring av rundkjøringen i alle retninger. Ingen kommer verken ut eller inn, så lenge det er en fotgjenger i nærheten av en av utkjøringsfeltene.

Tidligere sørget lysregulering for en dynamikk der en andel trafikanter alltid kom ut og inn, i rekkefølge. I dag er det slik at en enslig fotgjenger for ca. hver tiende meter, som skal krysse ett av rundkjøringens utløp, får trafikken til å stå bom i alle retninger.

Den største ulempen med rundkjøringen på Carl Berners plass er naturligvis at mange viktige bussruter bl.a. rute 21, 20 og 31 også står bom fast i samme elendigheten, samt at luftkvaliteten i alle omkringliggende bydeler blir stadig verre i takt med køene som oppstår i alle retninger inn mot rundkjøringen.

Bilfritt sentrum er hyggelig, men klimaeffekten vil knapt nok være knapp

Et bilfritt sentrum innenfor Ring 1 vil være hyggelig, men miljøeffekten vil være tilnærmelsesvis lik null, så lenge bilene står i kø rundt, på selve Ring 1.

Norge står for ca, en promille av verdens menneskeskapte CO2-utslipp. Biltrafikken i Norge står for ca. 1/4 -og Oslo for knapt 1/4 av dette igjen. Til slutt kan vi dele promillen vi da sitter igjen med på ca. 100 når det gjelder å sette en stopper for det utslipp som følger av dagens unødige kjøring innenfor Ring 1. med fossilbiler. Såkalt unødvendig kjøring er fra før av svært liten innenfor Ring 1, iflg. TØI.

Legger også en til at området innefor Ring 1 er knøttlite, selv i Oslo, blir miljøgevinsten mindre enn mikroskopisk også i norsk sammenheng, særlig om en legger til grunn en kost vs. nytte-vurdering. En skal huske at prosjektet vil suge store ressuerser fra Oslo kommune og de som jobber med miljøtiltak. Dette må nødvendigvis gå på beksotning av andre prosjekter. Kommunen har et trangt budsjett med sirlige prioriteringer.

Men som nevt, et bilfritt sentrum blir garantert hyggelig uansett, misforstå meg rett.

Sone3 - Kopi (3) - Kopi

 

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s