Drosjemarkedet i Oslo på stø kurs mot kollaps

Å skru opp prisene i takt med at kundene rømmer, er som å pisse i buksa for å holde varmen. 

I forrige uke publiserte SSB en artikkel om utviklingstrekkene i drosjemarkedet. Skal vi oppsummere utviklingen og tilstanden i Oslo får vi et svært dystert bilde:

  • Markedet har bestått av en fast kvote med drosjeeiere (med enerett) i 17 år.
  • Kundene bedras -og er ofre for en byråkratisk konstruert tilstand som ser ut som konkurranse mellom taxiselskaper, men som er den faste kvoten med drosjeeiere som har gruppert seg i flere sentraler for å øke prisene og drive utbytting. Jo nyere sentral desto dyrere drosjepriser.
  • Kommunen har ikke innvilget et nytt drosjeløyve siden 1999, til tross for mange gode søkere.
  • Markedet bærer sterkt preg av et 17 år langt forbud mot oppfinnelser, innovasjon og utvikling
  • Teknologien drosjene bruker er fortsatt ikke på høyde med teknologi som kom i 2009.
  • Prisene har steget mer enn tre ganger generell prisstigning i samfunnet (SSB)
  • Halvparten av kundene har rømt (distansen kjørt med kunder er halvert siden 2007, iflg. SSB)
  • Ut ifra SSBs drosjestatistikk, er det rimelig å anta at så mange som 70 % av de som betalte taxien av egen lommebok (privatkundene) har forsvunnet siden 2007.
  • Etterspørselen etter taxi i drabantbyene har blitt redusert med over 70 % siden 2007.
  • Som følge av halvert kjøredistanse med kunder, som da tilsvarer halvert produksjon, er den reelle sysselsettingsgraden også halvert. Antallet sysselsatte blir imidlertid opprettholdt ved at kundene må subsidiere drosjene med å betale doble priser.
  • Kundene betalte over en milliard kroner i overpris i bare 2014 for å subsidiere drosjeeierne.
  • Dødtiden for en gjennomsnittsdrosje i Oslo har nådd 72 % (SSB).
  • Arbeidsbetingelsene for ansatte sjåfører forverres kontinuerlig, som følge av at drosjeeierne gradvis har redusert lønnsprovisjonen fra 45 % til 41,5 %, til tross for at totalomsetningen har økt noe siden 2007. Drosjeeierne sitter da igjen med større andel av omsetningen selv.
  • Drosjeeierne har aldri investert en krone i rekruttering, opplæring og HR, noe som har skapt en laber og utilsiktet rekruttering og derigjennom forringet kvalitet på taxitjenesten generelt.

Drosjebyråkratiet i Oslo (som koster noen titalls millioner kroner årlig å drifte) har konstruert et marked som er så forkvaklet at det ikke finnes maken i verden, kanskje ikke engang i Nord-Korea. Byråkratiene skylder på at det står «behovsprøvd drosjeløyve» i loven, noe som i oversatt betydning innebærer at kommunen forvalter en tillatelsesordning og kan gi drosjetillatelser om det er behov.

Men hvordan er det mulig å vri «behovsprøvd drosjeløyve» til å bli en bakvendt regulering, til ulempe for alt og alle?

Byrådet i Oslo kommune, som overordnet ansvarlig, hevder den er juridisk pålagt å anvende en reguleringspraksis som ble innarbeidet for å regulere drosjetjenesten da den var offentlig regissert, homogen -og ens priset, og da behov kun handlet om tilgang -og derigjennom antall drosjer.

Det står ikke noe i loven om at antall drosjer skal legges til grunn for å prøve behovet. Men som følge av at reguleringen av den gamle homogene og myndighetsregisserte drosjetjenesten handlet om at kommunen tilpasset antallet drosjer til etterspørselen, så lever Byråden i en villfarelse om at den er lovbundet til å opprettholde denne praksisen, selv om drosjemarkedet for lengst har blitt kommersialisert og fritt for de med drosjeløyver.

Etter at den faste kvoten med drosjeeiere fikk overta regien i drosjemarkedet og lov til å fastsette sine priser på fritt grunnlag i 1999, økte de prisene så mye og hyppig at etterspørselen gikk ned. Alle som søkte om løyver fikk dermed avslag fordi den faste kvoten med drosjeeiere alltid var nok i antall.

Det kan virke som Byrådet ikke har skjønt at folks behov ikke lenger har noe med antall drosjer å gjøre. Antall er noe som regulerer seg selv når markedet er kommersielt. Dermed regulerer Byråden dagens drosjemarked på grunnlag av et ikke-eksisterende eller fiktivt behov. Kanskje ikke så rart det har båret så snublede galt av sted med byens drosjemarked?

La det være klinkende klart. Loven er naturligvis ikke til hinder for Byråden til å innføre en tidsriktig og relevant reguleringspraksis som legger til rette for et drosjemarked som dekker publikums faktiske behov. Jeg har forsøkt å få Byrådet i tale for å be om at det tas grep. Dessverre kan det virke som at Byrådet har valgt en strategi som går ut på å skyfle problemet under teppet og fortie det. I mellomtiden suser byens drosjemarked, i all stillhet, mot kollaps og skandale.

Roger D. Pettersen, drosjesjåfør i Oslo

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s