Det enkle amerikanske lykkespillet

Hjemlandet for gambling har gamblet. Folk hadde mindre å tape og tilsvarende større endringsbegjær. Mindre komplisert kan det ikke bli.

Pussig nok, fungerer ordbokas beskrivelse av gambling og lykkespill som plausibel forklaring på utfallet av årets amerikanske valg:

Gambling betyr å satse noe på en affære med et usikkert utfall, med den primære hensikt å vinne, vel vitende om at det kan resultere i tap.

Mens mediene graver etter svar og skribenter analyserer ihjel med intrikate teorier på løpende bånd, har de færreste tenkt at svaret kanskje er enkelt: Folk er enkle -og premisset for det amerikanske valget enda enklere.

Folk har, som kjent, behov. En kjapp kikk på gamle maslows behovspyramide er kanskje ikke så dumt, før en begynner å lage kompliserte analyser:

img_maslows_nb

En amerikaner kan ikke generere innflytelse med sin stemme via et småparti, slik som i Norge. USA har et «win or lose»-valg og den amerikanske drømmen har aldri vært langt unna et lykkespill.

Mens vi i Norge får en tolv-retters partimeny med rikt innhold av ingredienser, fikk amerikanerne to ingredienser. Når den ene ikke falt i smak, var veien kort til den andre.

Selv om Trump fremsto som uspiselig for den gode norske smak, fremsto han ikke fullt så uspiselig for den jevne amerikaner. Om vi tenker etter, har vi sett karakteren før. I amerikanske filmer.

Denne gang sto valget mellom «better safe than sorry» i regi av et etablert og utprøvd regime -eller å gamble på et nytt og annerledes regime med usikkert utkomme.

Trekk ett av to lodd.

Gambling og risiko ligger latent i den amerikanske sjela, og underdogs anses som kjæledegger. Hvem hadde, i sin tid, gjettet at underdogen Barak Hussein Obama skulle bli president? Da så heller ikke flertallet noe utkomme av det etablerte Bush-regimet. De gamblet på noe nytt og spennende.

Men hvorfor spille med egen livssituasjon som innsats? Misnøye med Demokratenes regime og Clintons elitistiske ståsted har vært en enkel forklaring. Dessuten fremsto ikke innsatsen som like høy som ved forrige valg. Folk hadde litt mindre å tape. Dessuten var tiden kommet for å senke blikket mot egen navl. Nå handlet det mer om kvaliteten på smøret til brødet enn utenrikspolitiske affærer.

Under det etablerte regimet, som Clinton representerte, har det også vokst frem større forskjeller mellom fattig og rik, arbeidsgiver og arbeidstaker. Samt tiltagende press på lønningene i takt med økt innvandring, forvitring av fagorganisasjonene og nedrusting av rustbeltet.

Når den økonomiske hverdagskabalen oppleves som stadig mer krevende å få i hop, antall månedslønninger fra konkurs krymper i takt med at avstanden til den amerikanske drømmen øker, er det lett å ty til gambling.

Trump vant ikke fordi amerikanerne anså han som en redningsmann. Det var sikkerheten på at hverdagen ikke ville bli bedre med Clinton som veide tyngre enn usikkerheten rundt Trump.

Dessuten skal ikke effekten av å fremstå som underdog, outsider og løs kanon undervurderes i USA. Mange tolket Trumps slentrende retorikk som hjertesukk og «straightforward». Hadde folk tatt han bokstavelig, hadde neppe marginene slått ut til hans fordel.

Så gjenstår å se hva Trump kan utrette i arbeidet med å gi den amerikanske drømmen ny regi.

1461727992729

Roger D. Pettersen

Annonser

2 reaktioner på ”Det enkle amerikanske lykkespillet

  1. Hei, det blir feil å sammenligne Trups retorikk med Cowboys…les Cowboy etics…helstøpte arbeisdfolk slenger ikke med leppa som Trump, talk less say more …like dumt som å sammenligne pengesløsere med fulle sjømenn…skjerp dere!!

    Gilla

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s