Uber kan ikke kalles delingsøkonomi, brøler Taxiforbundet. Kjært barn kan kalles så mangt, svarer jeg

Spiller det noen rolle hva økonomien til Uber kalles?

Til publikums begeistring har Uber rundspilt drosjene og satt den forkvaklede norske drosjereguleringen på dagsorden.

På kort tid har Uber bygget opp en tjeneste som dekker folks behov for dør til dør-transport, til halve prisen av taxi -og uten å være til last for det ellers kostnadstunge norske drosjebyråkratiet. Jeg kaller det en bragd.

Mens drosjemarkedet har utviklet seg til en samfunnsøkonomisk verkebyll, der kundene lider eller rømmer, har Uber staket ut en ny kurs. Uber har vist at det reguleringsglade norske drosjebyråkratiet kan skrotes, slik at penger og ressurser kan frigjøres til å løse viktigere samfunnsoppgaver, samt at publikum kan spare milliarder av kroner hvert år. Kall det god samfunnsøkonomi.

Samtidig har Uber vist at rimelig kollektiv dør til dør-transport kan spille en viktig rolle som et reelt alternativ til å eie egen bil i byene. I så måte vil jeg kalle Uber miljøbesparende.

Drosjenæringen kan skylde seg selv

Drosjeeierne i Oslo var i besittelse av en lang rekke konkurransefortrinn da Uber dukket opp.

De fikk kjøpe statssubsidierte biler med en rabatt som tilsvarte mer enn prisen for den utrustningen en drosje er påkrevd. Drosjeeieren hadde dermed lavere oppstartskostnader enn en Uber-sjåføren. Uber fikk heller ikke ta del i det store, attraktive spotmarkedet, altså taxiholdeplasser og kapringer gatelangs, som avler flere turer og bedre inntjeningslogistikk for drosjene. Ei heller fikk Uber kjøre i kollektivfelter og veistrekninger som var forbeholdt drosjene og gjorde dem mer effektive. Drosjeløyvehaverne hadde også de beste serviceavtaler og rabatter hos bilforhandlere flest. Løyvehavere ble møtt med åpne armer hos banker og forsikring -og fikk ta del i en lang rekke gunstige rabattordninger forbeholdt drosjeløyvehavere, som partnersjåførene i Uber ikke fikk ta del i.

Til tross for alle konkurransefortrinnene og sin etablerte posisjon, rikket ikke drosjenæringen seg en millimeter da Uber rullet ut i Oslo. Publikum så aldri et snev noen kampanje i regi av drosjenæringen.

Dette skyldes at reguleringen har gjort drosjenæringen så utviklingshemmet at den i dag er ute av stand til å møte konkurranse, uansett hvor mange konkurransefortrinn den hadde hatt. Drosjeeierne er avhengige av å ha markedet for seg selv, for holde hjulene sine i gang. Dette forklarer også Taxiforbundets endimensjonale fokus på å få myndighetene til å stoppe Uber, fremfor å brette opp ermene og forsøke å konkurrere.

Taxiforbundet bruker nå alle virkemidler for å få myndighetene til å sette en stopper for Uber. Når forbundet eksempelvis hevder at Uber bedriver sosial dumping, så unnlater det å nevne at lønn og betingelser som partnersjåfør i Uber ofte er bedre enn som ansatt sjåfør hos en drosjeløyvehaver, noe undertegnede som drosjesjåfør selv kan bekrefte. At mange taxisjåfører faktisk velger å bli Uber-partner taler også sitt eget språk.

Reguleringen har fungert som en oppmuntring til drosjeeierne om å holde et ensidig fokus på opprettholdelse av daglig kontinuitet i egen inntekt. Dette forklarer hvorfor drosjeprisene bare øker i takt med at kundene forsvinner og drosjenes dødtid vokser.

Reguleringen har visket ut drosjenæringens evne til å se at investeringer som livgivende lønnsomhet over tid er nødvendig. Investeringer i lavere og mer forutsigbare priser for å tiltrekke seg kunder og fylle dødtiden, samt investeringer i rekruttering, opplæring og ansatte for å heve kvaliteten og trivselen, er noen relevante eksempler.

Reguleringen har, i det store og hele, fungert som et insentiv til drosjeeierne om å høste og fortære, uten å ta ansvar, uten å investere, prestere eller gi noe tilbake til det markedet som de høster fra.

Delingsøkonomiutvalgets anbefaling om å avvikle det utdaterte drosjeløyvesystemet handlet nok ikke så mye om hva økonomien til Uber kalles, men om hva som gagner det norske storsamfunnet. Navnet skjemmer ingen, er det noe som heter.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s