Uber og drosje er ingredienser i tidenes mest surrealistiske debatt

Vi har en drosjeregulering her til lands som ikke engang Nord-Korea ville vært bekjent av. Allikevel debatterer vi om den bør hegnes om. Nei, årsaken er ikke at Riksantikvaren  har vurdert den som verneverdig.

Argumentene i drosjedebatten har ofte vært så fjerne fra de vi vanligvis kjenner fra tilsvarende debatter om organisering av norsk næringsliv, at de likså godt kunne ha kommet fra vesener på en annen planet.

Hvor dukket forestillingen opp fra, om at nyetableringer og innovasjon ikke kan ha samme positive effekt på drosjemarkedet som på alle andre markeder?

Når ble det en god idé i Norge med forbud mot nyetableringer for å beskytte et monopol, som har vist seg å være til stadig større ulempe for alt og alle?

Hvorfor ble det viktig å diskutere hva økonomien til Uber kalles, når selskapet – uansett hva det kalles – leverer kollektiv dør til dør-transport som er fem ganger mer kollektiv enn det som en fast kvote med drosjeeiere leverer?

Hvor oppsto plutselig troen på at monopolister, som har fortært og undergravet sitt eget markedet i lang tid, vil skape økt sysselsetting med tryggere og bedre arbeidsplasser for fremtiden, enn det som ordinære selskaper i en konkurransesituasjon vil skape?

Når begynte politikere å tro at markedet risikerte å krympe, med redusert sysselsetting, dårligere arbeidsbetingelser og dystrere framtidsutsikter for arbeiderne, dersom ikke et fast antall drosjeeiere hadde monopol?

Hva fikk politikere til å ta en interesseorganisasjon på alvor, hvis løse påstand er at et marked uten monopol for dens medlemmer vil føre til kaos?

Hva var spiren til mistanken om at virksomheter, registrert som AS i Norge og som satset -og investerte i drosjemarkedet, bare var ute etter kortsiktige skattesnusk-gevinster?

Hvorfor har deler av debatten handlet hvor vanskelig det er å finne løsninger som sørger for at Uber-partnere med én bil betaler skatt, når vi i mange år har hatt gode løsninger for at drosjeeiere, som også bare har en bil, betaler skatt?

Kanskje skyldes mengden av irrasjonelle argumenter i drosjedebatten at Norges Taxiforbund har utført tidenes lobby-bragd? Dersom det ikke er noen fra en annen planet som har klart å gi norske politikere tilbake troen på at monopoler vil være til det beste for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser, publikum -og samfunnet i 2017.

Drosjedebatten handler om mye mer enn Uber.

Det er ukjent for mange, men det finnes en rekke lavmælte norske gründere som har utviklet nye, smarte og innovative dør til dør-transportkonsepter -som har søkt om tillatelse til å lansere dem i Norge. Det er nemlig ikke slik at innovasjon i dør til dør-transportnæringen bare foregår i USA. Den store forskjellen ligger i at innovasjon har vært tillatt i mange land, mens Norge har tviholdt på forbud mot nyetableringer og innovasjon i sine hjemlige drosjemarkeder.

Begrunnelsen for å nekte norske gründere adgang til drosjemarkedet har vært like surrealistisk som dagens debatt om Uber og lyder:: ”Nye og innovative løsninger kan virke negativt inn på inntektene til drosjeeierne med enerett i markedet.”.

I 2005 søkte Oslo Minitaxi om tillatelse til å lansere et helt nytt taxikonsept i Oslo. Det dreide seg om et konsept basert på reklamefinansierte småbiler og faste lave priser. Minidrosjekonseptet skulle skape radikal forandring i drosjemarkedet, slik at mange flere fikk råd til drosje. Søknaden ble imidlertid avslått i 2006. Etter avslaget på søknaden, i perioden 2007 til 2014, økte drosjeprisene i Oslo med 104 prosent. I samme periode forsvant nærmere halvparten av drosjekundene.

I 2010 fikk flere nye og innovative taxikonsepter avslag på søknader om tillatelser. Denne gang ble avslagene begrunnet med et politisk ønske om å innføre mer byråkrati og politisk styring.  De mente det ville skape et sunnere og bedre drosjetilbud enn det som private gründerinitiativ ville gjøre.

I 2014 måtte Uber få med seg ”pirattaxisjåfører” for å greie å lansere et, i utlandet gammelt, men i Norge flunkende nytt og fullstendig overlegent konsept for kollektivt dør til dør-transport. Til tross for at den norske drosjenæringen var i besittelse av en lang rekke konkurransefortrinn, ble den rundspilt av Uber til publikums applaus. På kort tid lastet 150 000 brukere ned appen.

Den kreativiteten som politikerne forsøker å beskytte det norske drosjemonopolet mot, kjenner imidlertid igjen grenser. Stadig nye løsninger presser seg på, tyter gjennom reguleringen og inn i drosjemarkedene. Selskapsvognløyver et nytt fenomen som tar markedsandeler. Helsebusser til turvognoperatører og lukkede grupper på Facebook, er andre løsninger som presser seg på -og inn. Private transportselskaper vinner stadig terreng over drosjene i distriktene, ved å vinne anbud på offentlige transportforpliktelser.

SSBs drosjestatistikker levner ikke snev av tvil

Som følge av reguleringen, har drosjemarkedene i Norge båret langvarig preg av ekstrem prisvekst, dramatisk kundeflukt og sosial dumping av drosjesjåfører, særlig i byområdene. Jeg har søkt med lupe og ikke funnet et eneste lite positivt utkomme av drosjereguleringen. Arrester meg gjerne i kommentarfeltet.

Hvor mange bevis trenger politikerne for å erkjenne at det gamle norske drosjemonopolet ikke fører med seg noe godt for noen? Hvor lenge vil politikerne hegne om reguleringen, når alle piler i drosjemarkedene har pekt nedover i flere tiår, som følge av den?.

Nyetableringer, innovasjon og dynamikk i drosjemarkedet ville utvilsomt ha avlet flere kunder, et utvidet marked, flere nisjetjenester, mer fornøyde kunder, færre skeptiske kunder og økt trivsel for både kunder og drosjer, samt økt sysselsetting og redusert behov for egen bil. En lang rekke positive markedstilpasninger ville ha slått positivt tilbake på både sysselsettingen og næringens egne utøvere, herunder deres betingelser og fremtid.

Allikevel argumenterer mange politikere fortsatt for å holde liv i den forkvaklede norske drosjereguleringen. Mer surrealistisk kan det knapt bli i et ellers moderne Norge.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s