Drosjeregulering med likhetstrekk fra forbudstiden

Uber er det siste og hittil tyngste angrepet på det som i praksis er et forbud mot nyetableringer i drosjemarkedet

I 2014 rekrutterte Uber ”pirater” for få til lanseringen av et, i utlandet gammelt, men i Norge nytt og overlegent konsept for kollektivt dør til dør-transport.

Til tross for at drosjenæringen var i besittelse av en rekke konkurransefortrinn, ble den rundspilt av Uber til applaus fra publikum. På kort tid lastet 150 000 ned appen.

Det hjalp lite at publikum ville ha Uber. Myndighetene går nå knallhardt til verks for å få satt en stopper for selskapets virksomhet.

Før Uber trengte seg inn via bakveien i det norske drosjemarkedet, har myndighetene avslått 13 søknader om tillatelse til å få lansere nye og annerledes kollektive dør til dør-transportkonsepter, à la drosje.

Nye løsninger trenger seg på i alle bauger og kanter

Kreativiteten som det norske drosjemonopolet beskyttes mot, kjenner imdlertid ingen grenser. Stadig nye løsninger presser seg på, tyter gjennom reguleringen og inn i drosjemarkedene.

Gjennom et selskapsvognløyve-hull i loven har hybriddrosjer rent stille inn i drosjemarkedet som et nytt fenomen. Lovlige ”helsebusser” til turvognoperatører og ulovlige lukkede grupper med transportformidling på sosiale medier, presser seg også på -og inn i drosjemarkedene, i økende grad. I tillegg har loven om offentlige anskaffelser laget en stort hull i monopolet. Private transportselskaper vinner stadig flere anbud på å utføre offentlige transportforpliktelser, som tidligere bare ble gitt monopolistene.

Folk flest forstår ikke hvorfor de nektes tilgang til nye, enklere, bedre og billigere løsninger, når de finnes. Gründere forstår ikke hvorfor de nesktes adgang til markedet med sine nye løsninger og nye oppfinnelser. Myndighetene har ikke kommet opp med klare svar, men lovverket har iallfall blitt et hett politisk tema siste året.

Mange argumenter i drosjedebatten har fremstått som fjerne fra de argumentene vi vanligvis kjenner fra tilsvarende debatter om organisering av norsk næringsliv.

Hvorfor skulle ikke nyetableringer og innovasjon ha samme positive effekt på drosjemarkedet som på alle andre markeder?

Når ble det en god idé med forbud mot nyetableringer for å beskytte et monopol, når monopolet samtidig har vist seg å ikke ha noen positiv effekt?

Hvor oppsto plutselig en tro på at et monopol vil være bedre egnet til å skape økt sysselsetting med tryggere og bedre arbeidsplasser for fremtiden, enn det selskaper i en ordinær konkurransesituasjon vil skape?

Hvor oppsto spiren til mistanke om at ellers seriøse virksomheter, registrert som AS i Norge, som satser og investerer i drosjemarkedet, bare er ute etter kortsiktige skattesnusk-gevinster?

Hvorfor har deler av debatten handlet hvor vanskelig det er å finne løsninger som sørger for at Uber-partnere med én bil betaler skatt, når vi i mange år har hatt gode løsninger for at drosjeeiere, som også bare har en bil, betaler skatt?

Kronargumentet til drosjenæringa, at løyvene sikrer alle tilgang på transport døgnet rundt, synes uimotsagt. Dette er, slik jeg ser det, det siste vage argument til forsvar for å regulere. Men argumentet gjelder kun for distriktene og ikke byområdene. Dessuten er det sannsynlig at store selskaper også vil klare å sørge for døgnkontinuerlig tilgjengelighetsberedskap i distriktene. Vi ser eksempelvis at de store budbilselskapene klarer å opprettholde døgnkontinuerlig beredskap, selv om 95 prosent av etterspørselen foregår i kontortiden på hverdager.

SSBs drosjestatistikker levner ikke snev av tvil

Som følge av reguleringen, bærer drosjemarkedene preg av ekstrem prisvekst, dramatisk kundeflukt og sosial dumping av drosjesjåfører, særlig i byområdene. Selv har jeg søkt med lupe og ikke funnet et eneste positivt utkomme av drosjereguleringen. Arrester meg gjerne i kommentarfeltet.

Hvor mange bevis trenger politikerne for å erkjenne at det gamle norske drosjemonopolet ikke fører noe godt med seg? Hvor lenge vil politikerne hegne om reguleringen, når alle piler i drosjemarkedene har pekt nedover i tiår, som følge av den?.

Nyetableringer, innovasjon og dynamikk i drosjemarkedet ville utvilsomt ha avlet flere kunder, et utvidet marked, flere nisjetjenester, mer fornøyde kunder, færre skeptiske kunder og økt trivsel for både kunder og sjåfører, samt økt sysselsetting og redusert behov for egen bil. En lang rekke positive markedstilpasninger ville ha slått positivt tilbake på både sysselsettingen og næringens egne utøvere, herunder deres betingelser og fremtid.

Det er vel nesten bare monopolistene selv som fortsatt argumenterer for å holde liv i den forkvaklede norske drosjereguleringen.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s