Drosjemonopolets voktere

Fellesskapet i Oslo betaler ca. 15 millioner kroner årlig, via skatteseddelen, for å lønne drosjebyråkrater som regulerer drosjemarkedet til ulempe for fellesskapet

Drosjebyråkratene har til oppgave å sørge for 1780 drosjeeieres ve og vel i Oslo.

Siden 1999 har drosjebyråkratene stoppet alle forsøk på nyetableringer og innovasjon i Oslos drosjemarkedet slik at publikum hindres tilgang til billigere og mer markedstilpassede drosjetjenester, for å verne næringsinteressene til Oslos 1780 drosjeeiere.

Publikum må ta til takke med tjenestene som de 1780 drosjeeierne tilbyr og betale prisene de forlanger, eller bortvelge bruk av drosje.

Om mange bortvelger drosje er det null problem. Det løses enkelt ved at den reduserte andelen drosjekunder må betale proporsjonalt tilsvarende høyere priser, for å opprettholde omsetningen til de 1780 drosjeeierne slik at inntektsbehovet deres dekkes.

I følge Statistisk sentralbyrå har halvparten av drosjekundene i Oslo forsvunnet siden 2007. Drosjebyråkratene er likevel fornøyd, fordi den halverte andelen kunder i dag betaler dobbel pris slik at omsetningen til drosjeeierne opprettholdes.

Alle som har søkt om drosjeløyver for å lansere noe nytt i Oslos drosjemarked etter 1999, har naturligvis fått avslag på sine søknader. Billigere, mer markedstilpassede og innovative drosjetjenester kan være til ulempe for de 1780 drosjeeierne og skade næringsgrunnlaget deres.

Det er drosjebyråkratene selv som har bestemt at det skal reguleres slik -eller rettere sagt, de har overbevist politikerne i Oslo om at loven pålegger Oslo kommune å verne næringsinteressene til byens drosjeeiere. Drosjebyråkratene, som alle er jurister, insisterer på at ordlyden”behovsprøvd løyve” i loven betyr at kommunen er lovpålagt å dekke behovene til innehavere av drosjeløyver, koste samfunnet hva det koste vil.

Politikerne er ikke eksperter og kan ikke klandres. De har sjelden kompetanse på juss, regulering og drosjevirksomhet og er hengitt anbefalingene fra drosjebyråkratiets jurister og fra lobbyistene i de vernede drosjeeiernes interesseorganisasjon, Norges Taxiforbund. Forbrukerne, løyvesøkerne og gründere har ingen stemme som noen lytter til.

Drosjebyråkratene har tilegnet seg masse kompetanse, makt og kunnskap ved å sitte lenge i posisjoner, mens styrende politikere har kommet og gått. Drosjereguleringen har følgelig blitt et stadig svakere og mer uoversiktlig politisk felt som byråkratene og taxiforbundet da har tatt styringen over.

Før 1999 ble drosjene regulert omtrent likt som øvrig kollektivtransport. Selv om markedet også da ble betjent av selvstendige drosjeeiere, detaljstyrte myndighetene hvordan de skulle betjene markedet og hvilke priser de kunne forlange.

Forutsatt standardisering av både tilbud og pris, begrenset kommunen antall drosjer til behovet, etter samme prinsipp som den i dag begrenser antallet busser til behovet, fordi flere tilbydere av en standardtjeneste enn det behovet tilsa ble ansett som sløsing.

Etter norsk lov kan Oslo kommune gi drosjeløyver etter behov.

Siden drosjebehov før 1999 kun handlet om tilgang til en ens priset standardtjeneste, så tildelte kommunen det antall drosjeløyver som ga tilstrekkelig tilgang til tjenesten, samtidig som den ikke tildelte flere drosjeløyver enn nødvendig, av ressursbesparende samfunnshensyn.

Om etterspørselen ble målt å være høyere enn hva det fastsatte antallet drosjer klarte å betjene, så tildelte kommunen bare flere drosjeløyver. Nye løyvehavere ble pålagt å forsyne markedet med samme standardtjeneste til samme priser som de etablerte.

I 1999 fikk imidlertid 1780 drosjeeiere i Oslo lov til å etablere egne drosjeformidlingssentraler og dele seg opp i slike mindre enheter. Drosjenæringen fikk også lov til å forlange priser på fritt grunnlag i 2000.

Forestill deg at kollektivtransporten i Oslo hadde delt seg opp med flere mindre styringsenheter og at Spar, Kløver og Hjerter hadde dukket opp, i tillegg til Ruter. Alle busser, trikker og t-baner kunne forlange ulike økende priser på fritt grunnlag og folk måtte forholde seg til flere mindre sentralenheter for å få oversikt over rutetilbudet. Tilsvarende forvirrende og uoversiktlig ble faktisk drosjetilbudet i Oslo etter 1999.

I 2002 konkluderte Forbrukerrådet med at fri prissetting kun hadde ført til ekstrem prisvekst og at konkurranse hadde uteblitt

Siden Statistisk sentralbyrå begynte å lage drosjestatistikker i 2007, har drosjeprisene i Oslo blitt mer enn doblet og markedet halvert. Dette til tross for at all øvrig utvikling i Oslo tilsa at drosjemarkedet burde ha doblet seg.

Med fri prissetting og utvidet frihet til å betjene markedet som de ville, tok drosjenæringen selv over styringen av etterspørselen etter egne tjenester. Kommunens tradisjonelle øvelse med å begrense antallet drosjer til etterspørselen ble både meningsløs og forbrukerfiendtlig.

Til tross for at innføringen av fri prissetting for drosjenæringen ikke hadde ført til konkurranse, men kun kollidert med kommunens sedvanemetode for å begrense antallet drosjer og ødelagt alle funksjoner i drosjemarkedet, så fortsatte altså drosjebyråkratene å begrense antallet drosjer til etterspørselen, slik den alltid hadde gjort.

Så lenge de 1780 drosjeløyveinnehaverne i Oslo fortsetter å levere redusert kvalitet til sterkt økende priser, slik at etterspørselen etter egne tjenester ikke øker, så sørger altså drosjebyråkratene for at ingen nye får slippe til i markedet. Drosjebyråkratenes konkluderer med at 1780 er et tilstrekkelig antall drosjer til å dekke den kontinuerlig krympende etterspørselen etter egne tjenester.

Mens drosjemarkedet i Oslo er på stø kurs mot stupet, sitter drosjebyråkratene trygt i sine kontorer i Oslo Rådhus og teller drosjer som sedvanlig, slik de alltid har gjort.

hurra

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

w

Ansluter till %s