Drosjeforvaltningen i Oslo kommune stinker av korrupsjon

Ingen tør -eller vil snakke om det

Loven gir Oslo kommune myndighet til å regulere drosjevirksomhet i Oslo slik den selv ønsker. Loven er basert på tillit til at lokaldemokratiske beslutninger vil frembringe samfunnstjenlige drosjetjenester som dekker publikums behov.

Drosjeforvaltningen i Oslo kommunen vil det imidlertid annerledes. Den har heller valgt å regulere for å ivareta de økonomiske interessene til 1780 privatpersoner som er i besittelse av drosjeløyver – til tross for at det er tilsvarende proporsjonalt til ulempe for publikum og samfunnet.

Flere har undret seg over drosjeforvaltningens ensidige fokus på drosjeeieres ve og vel, og noen har bedt forvaltningen i kommunen om en forklaring.

Drosjeforvaltningen har imidlertid ignorert alle forespørsler om å gi redegjørelse for sin regulering. Den 11. mai 2016 fikk Økotaxi AS en advokat til å sende et brev til forvaltningen med en forespørsel i håp om å få et svar, men det skjedde ikke. Brevet forble ubesvart. Noe skurret -og det er store penger involvert

Når tunge økonomiske næringsinteresser (drosjemarkedet i Oslo er verdt flere mrd kroner årlig) forvaltes av et myndighetsorgan, bør kravene til utøvelsen av skjønn være underlagt strenge normer, herunder at det forvaltes åpent, objektivt, rettferdig og, ikke minst, at det forvaltes på en måte som faktisk forsøker å imøtekomme lovens formål med å regulere for å dekke samfunnets drosjebehov.

Slik har det imidlertid aldri vært i Oslo kommune. Drosjeforvaltningen er tilnærmelsesvis hermetisk lukket og svarer ytterst sjelden på forespørsler. Når den ikke har evnet å gi rasjonelle forklaringer eller redegjørelser for sine beslutninger eller utøvelse av skjønn, påberoper den seg at «loven krever» at det skal være slik, uten ytterligere begrunnelser.

Det avgjørende med drosjeløyveordningen er at løyvene drives i tråd med samfunnets interesser. Privatpersoners næringsinteresser tilligger altså ikke løyveordningen å ta hensyn til. Å anvende løyveordningen til å prioritere -eller verne noens næringsinteresser, uten at det har noen samfunnstjenlige formål, ligner misbruk av den.

har utviklet seg stadig mer i retning av stadig sterkere vern om de eksisterende drosjeløyvehaveres næringsinteresser, og at dette har skjedd på tilsvarende bekostning av samfunnets -og fellesskapets interesser. Dette er en markedsdestruktiv og forbrukerfiendtlig utvikling som Fylkeskommunene selv har valgt å frembringe.

Mange løyvemyndigheter har flyttet sitt reguleringsfokus stadig lenger vekk fra det opprinnelige formålet med å regulere, som var å frembringe et så samfunnstjenlig drosjetilbud som mulig. De har endret reguleringen fortløpende i tråd med de eksisterende drosjeløyveinnehavernes ønsker, som om forvaltingene ønsker å vokte drosjeløyvehaveres økonomiske interesser og sørge for deres ve og vel, også når dette har vist seg være tilsvarende proporsjonalt til ulempe for samfunnet.

Utkommet av drosjereguleringen i mange fylker har altså blitt endret til det omvendte av hva som hadde vært å forvente, sett i lys av at Norge er et moderne vestlig land der nyetableringer og innovasjon regnes som drivstoff for utvikling av konkurransen og innovasjon til forbrukernes beste.

Kommunen har overlatt publikum i hjelpeløs tilstand til premisser i markedet som blir satt av 1780 profittjagene drosjeeiere som ikke samarbeider og hvis ansvar begrenser seg til å dekke egne behov.

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s